SOS Barnebyer har satt tankene igang.

Barnet først

Det er ikke lenger så ofte at jeg omtaler mediesaker, men regelen som bryter unntaket. Når jeg ser videoen til SOS Barnebyer sitt prosjekt i Syria og forsøket på å teste Oslo-folks godhet, så gjør det sterkt inntrykk. Kommentarfeltet i nyhetssaken blir jeg bare bedrøvet av. Det er meg, mitt og overfladiskhet. Men: det er viktig å se forbi det. Hva vil man frem til? Jo, at hjelp i Syria er reelt.

Barn fryser ihjel, et land ødelegges fra innsiden og utsiden. Vi kan gjøre noe, men lar være. Samvittighet? Selvsagt plager den oss. Fordi vi burde ha dårlig samvittighet. Mangel på empati og grunnforståelse er iferd med å kjøre hele den vestlige verden i grøften.

Barnet må alltid komme først. Forstår du ikke det, så gir du blaffen i din egen og andres fremtid. Det høres brutalt ut, men er reelle og knallharde fakta. Jeg liker derfor kampanjen og synes ikke den er kynisk eller ufin. Men derimot viktig.

Vi bryr oss

Videoen viser at vi bryr oss. Enten man vil hevde at dette er ressigert eller ei. Hadde jeg sett et barn lide eller fryse så ville jeg hjulpet og håper så inderlig at man ikke er alene om det. Jeg må byttes ut med vi. For hele livet handler om sin neste. Glem humanisme, mine valg, mine rettigheter og mitt liv. Tenk heller: hvordan kan vi sammen gjøre livet bedre for hverandre og alle.

Omtanken finnes i oss. Den må bare oftere enn før lokkes frem. Holdningsskapende kampanjer er viktig. Enten vi snakker om et norskt barn, et syrisk eller romfolk-barn.

Publisert  20.02.2014, 21:00
Oppdatert 20.02.2014, 21:30

Del på Facebook Del på Twitter

Kultur kalles det.

Duebæsj eller oversminkede øyevipper er også det. Eventuelt en million treff for litt kos utenfor ekteskapet. Slik er visst også viktig for barn i 2013. Nyskapende, i tiden eller hva nå mennesket idag omtaler sin galskap som. Tidsklemmer, likegyldighet eller manglende evner. Det kan være så mangt. Jeg er syk. Meget syk og deprimert visstnok. Ifølge blant annet en forsker.

Ihvertfall om man skal tro en forsker. Han har sikkert fått betalt. Godt betalt. Mange får det, bare man firer litt på meningene sine. Legger de vekk for en stund. Trykke-ti-trykk. Penger inn på konto. Selvbedraget i boks igjen. Game-set-match. Lendl wins.

Vent litt nå. Stopp en halv! Lendl har forlengst lagt opp og er jeg syk, da er det eventuelt noe man må ta opp med fastlegen. Jeg skal ikke blogge en elv med tårer eller skamme meg fordi jeg ikke drikker alkohol eller gjør narr av ekteskapets sakrament. Å helle i seg gift som alkohol faktisk èr gir ikke noe svar på hvem man er som person.

Fordi jeg tenker selv, ikke følger trendene eller er som alle andre, så er jeg garantert kjemperar, superfarlig, ekstrem og helt sikker like forferdelig som de som har tatt mange uskyldige liv i Algerie. Også lurer du på hvorfor jeg blir uvel av egoismen og alt bare mitt?

Spør meg. Jeg er jo syk! Ifølge deg altså.

Publisert  21.01.2013, 15:30
Oppdatert 21.01.2013, 16:00

Del på Facebook Del på Twitter

PÃ¥bud eller forbud vil ikke hjelpe.

Menneskeverdet

Helt siden 1879 har dette vært slik. Jødene ble den gang definert som en egen rase. Kanskje en av tidenes største misforståelser. Diskrimineringen har vært uten sidestykke og særlig i Europa.  At mange velger å koble sammen med midtøsten-konflikten med troen, opprinnelse og historiens gang gjør ikke ting særlig bedre heller.

Stadige økende anti-semittiske holdninger mot jøder i Europa er urovekkende og svært betenkelig. I Norge har dette også begynt å komme tydelig til overflaten. Men det gir ikke rom for billige og korttenkte løsninger. Toleranse, forståelse og medmenneskelighet er stegene man må ta.

Still krav

Nå er det virkelig på tide at myndighetene tar tak i dette og gjør noe, før det får utvikle seg videre. Få en slutt på den stadige gjentatte diskrimineringen av et folkeslag. Det er flere måter å gjøre dette på. Skriv dette inn i loven og håndhev det strengt. En annen mulighet er å lovfeste dette i nye statsborgerskap og kjøre tunge holdningskampanjer.

Grunnen til at dette får utfolde seg, er fordi ingen verdens ting blir gjort med det. Jødene har da krav på å bli behandlet som likeverdige med alle andre samfunnsgrupper og folkeslag. Ikke mer unnskyldninger, feighet eller unnvikende holdning.

Åpne bånd

Gule bånd, blå bånd eller levende lys er fint som tanke. Men det folk bør begynne med, er å ta mer hensyn. Det går på å ransake sine sjeler og holdninger. For det er så mye rasisme, tull og intoleranse blant folk idag at man kan bli matt av mindre. Åpne bånd er den eneste gode og virkningsfulle resepten som fungerer. For hva er vel et samfunn uten bror og søsterskap mellom mennesker?

Jeg foreslår at de som ikke klarer å behandler jøder eller andre folkeslag på en god, fornuftig og verdig måte begynner å tenke over akkurat det. For det trengs virkelig. Mer enn noen gang før. Et godt og inkluderende samfunn skal ikke mobbe eller eksludere noen.

Publisert  28.03.2010, 20:00
Oppdatert 28.03.2010, 04:15

Del på Facebook Del på Twitter

Grunnen til å ta opp dette er mange nok og noen er utvalgte.

Tyverihodepinen

Det stjeles og stjeles ustoppelig. Nå kjekles det politisk over hvordan å kvitte seg med disse kriminelle utlendinger og det tegner et tydelig bilde av den siste røde skriften på steinveggen. Kjære politikere, vær nå litt konsekvente og utvis de. Som tidligere sagt: be om ny EØS-avtale hvor grensene lukkes og hvor mye strengere innslippskontroll blir satt i system.

Ifjor så ble 10.000 bankkort skimmet. Det er leit å si dette, men denne trenden skjøt rett i været etter at åpnet grensene mot Øst-Europa. Det kan ikke lenger bagateliseres eller benektes. Norge kan ikke være en frihavn for kriminelle. Kan ikke hjelpesløse politikere gjøre noe, så får de gå av og la direkte folkestyre ta over.

Dyremishandling

Jeg har lurt pÃ¥ før og gjør det nå igjen, hva fÃ¥r folk til Ã¥ gÃ¥ løs pÃ¥ dyr? NÃ¥r jeg leser om katter som blir banket opp, spiddet eller torturert sÃ¥ lurer jeg pÃ¥ hvor det gikk galt hen. «Jeg mente det ikke altsÃ¥», «dette var jo bare for moro» og lignende bortforklaringer kommer ofte nÃ¥r mennesker bak slike handlinger blir stilt til ansvar for sine handlinger.

Bak må det ligge noe større og langt mer underliggende. Jeg fatter bare ikke hvorfor. Men samfunnet og de rette sakkyndige er de som må ta tak i mennesket bak ugjerningen. Å høre et skingrende rop om hjelpe er her ei vanskelig.

Nedrighet

Mennesket kan synke veldig dypt. Politikere kan skrike «barnemordere» under en demokratisk votering, man kan filme i vei, mens man dreper sin kjæreste. Stjeler en hundevalp fra et barn, ungdom eller voksne kan stjele av kirkekollekten. I kommentarfeltet kan man ikke engang klare holde seg til sak. Ikke alle har hatt en god oppdragelse eller gode kÃ¥r. Det vises tydelig.

Uten barneoppdragelse og fornuft blir man ikke veiledet. Mennesket er da på mange måter det samme som et vilt dyr. Når en på to bein følger instinkter fremfor fornuft, adferd og rasjonelle handlinger så må det bare gå galt. Nedrigheter oppstår nemlig ut fra vår manglende adferd. Hver dag går det galt og skrives om.

Kommentar: Verdiene vil det alltid være håp for. Men hvor er de nå og hvem forsvarer dem? Kom gjerne frem nå og vis dere verdige.

Publisert  23.03.2010, 20:00
Oppdatert 23.03.2010, 23:35

Del på Facebook  Del på Twitter

For det er ting jeg lurer på her og nå.

Ytringsfriheten, friheten til å ytre, si, skrive og mene hva man vil. Det sies at grekerne skapte dette, slik de jo også gjorde med demokratiet. Inntrykket jeg sitter med er at dette allikevel har blomstret opp siden midten av 1990-tallet og omtrent på samme tiden som internett kom for fullt. Ytringsfriheten tas jo stadig til helt nye nivåer og høyder. Ikke alt av det er på en like god måte.

Ord kan være et virkelig grusomt redskap, om de blir brukt feil. På feil premisser. Når spørsmålet stilles om man virkelig har rett til si alt mulig til enhver tid, så er nesten alltid svaret ja. Selv når det stigmatiserer, sårer og krenker hele folkegrupper eller enkeltmennesker. Derfor jeg ikke er tilhenger av absoulutt ytringsfrihet.

Verdigrunnlag. Dette handler om verdier og hvordan mennesker kan forandre seg. Jeg tenkte på det før idag og tenker på det nå i ettermiddag også. På samme tid som det går litt sjokkbølger igjennom KrF, fordi man vurderer å endre kursen der. Hva tenker jeg for eksempel om den saken? Akkurat nå vet jeg ikke. Men kan erkjenne at jeg er en tilhenger av kristne verdier.

Sant å si, så er jeg lei av den overfladiskheten, hånligheten og den daglige nedrakkingen som svært mange mennesker bedriver med. Enten det være seg i media, på sosiale nettsteder eller på gaten blant folk. Har vi glemt hvor vi kommer fra og hva respekten for andre er? Selvom de er ulike eller annerledes enn oss selv.

Tøffere enn toget. Jeg liker egentlig det ordtaket, selvom det kanskje er ikke ringer helt bra i sÃ¥ manges ører om dagen. Det gÃ¥r jo alltids an Ã¥ tenke pÃ¥ Ozzy Ozbourne nÃ¥r han vræler «Crazy Train» og ser ut som om han er iferd med Ã¥ gÃ¥ ut av sitt gode skinn. Den mannen, han vet Ã¥ skape overskrifter ut av omtrent ingenting. Hva med disse barskingene da?

Undertegnede har dog ikke planer om å skape noen store overskrifter idag. Helgen er snart over, en ny uke venter og veldig mange følelser skal fordøyes. Lese en bok eller sette på en film? Valgets kvaler. Men om litt så er tekoppen klar.

Skrevet for Søndag 31. januar 2010.

Publisert  31.01.2010, 20:00
Oppdatert 01.02.2010, o5:55

Del på Facebook  Del på Twitter

For spørsmål eller kommentarer, bruk kontaktskjemaet.

Mot andre

Man er mot andre slik man vil at de skal være mot en selv. Det er en fin leveregel å leve etter. Så langt det lar seg gjøre, forsøker jeg å være imøtekommende mot menneskene rundt meg. Dog så er det ikke alltid like enkelt, men å strebe etter det mener jeg allikevel er helt riktig å gjøre. Man kommer ikke helt overens med alle, det må en bare innse.

Det er viktig å være ærlig mot seg selv og det man tror på. Man skal ikke måtte finne seg i alt og det er ikke mulig å like alt eller alle. Fakta og livets realitet like mye som filosofi. Allikevel er det så viktig å ta ting for hva de er og huske på hvem man er, hva som betyr noe og hva man kan bidra med.

Tankevirksomhet

Jeg liker å tenke. Mye. Sannsyneligvis altfor mye også. Det gjenspeiler seg i nettstedets navn og konseptet også. Slik har det vært siden jeg fattet interesse for mediene og livets merksnodigheter selv, som liten gutt. Siden den gang har det ikke vært noe vei tilbake igjen. Hverdagsfilosofi eller litt dagdrømming i ved vinduet. God trim for hjernen og godt for sjelen.

Jeg liker også å lese, se eller betrakte det som skjer rundt meg. I nyheter som i aviser eller der ute i gatene. Foran min skjerm og tastatur så gjøres det gjerne opp meninger om det som foregår i inn og utland, i tanker som i sinn. Smått som stort, enkle som kompliserte ting. Roten til alle holdningers mor.

Verdiene

Verdiskapning som i opptreden, etikette og væremåter, er en del av hverdagsfilosofien min. Lever enkelt og ønsker å gjøre godt mot andre. Det er ikke mye jeg ber om, men at du tar meg for den jeg er. Intet mer eller mindre. Jeg møter deg på samme måte. Gjennom fellesskap, hjelpsomhet, menneskeverdet, tillit og lojalitet kjennetegner meg som medmenneske.

Dette er basert på mine verdier og hjertesaker som danner grunnlag for mine holdninger, engasjement og hva som opptar meg i dagliglivet. En verden der alle mennesker har like muligheter, uavhengig av kjønn, hudfarge, religion og etnisk opprinnelse.

• Hjem • Om meg

Derimot er de mine verdier og hva jeg tror på.

Trofasthet

Hva legges egentlig i trofasthet? Det er å være tro mot de verdiene man er født opp med, men også mot de opprinnelige verdiene i verden. Arv, historie, tradisjon og opprinnelighet. Det jeg snakker om her: er sanne verdier og i ordet konservativ ligger opprinneligheten. I 2015 sliter verden og vi med den.

I Norge har vi en rik, gammel arv. Men også her sliter mange med å forstå viktigheten av denne og verdien av den. Vi bryr oss ikke lenger om historien vår.

Ære, moral, ekteskapet (mellom mann og kvinne), stolthet og bluferdighet. Dette er verdier jeg stÃ¥r for og kjemper for. I en tid der det mest er fritt frem og «alt er lov«. I beste fall en falskhet som truer med Ã¥ utslette samfunnet helt.

Traust

Joda, jeg er gammeldags, litt grå, sur og setter Gud først. Logos vet du. Tidløst. Da snakker man om klar rettesnor. Trofast mot det gamle. Traust er sikkert et skjellsord idag. Hva så?

Ansvaret

Er alt fritt frem? Er det greit å gjøre alt? Nei. Man må ta ansvar og være sitt ansvar bevisst. Alle mennesker har klart rett til å være fri og leve et fritt, godt liv. Men det betyr ikke at alt er fritt frem fordet. Man har et ansvar og det må man aldri glemme. Som medmenneske, mor, far, ektemann, hustru, skattebetaler, innbygger, arbeider, elev eller en del av fellesskapet.

Det krever personlighet, moralsk kompass og vilje. Noe som ikke alltid er lett i 2015. Retten til å mene noe er fantastisk, så lenge man ikke krenker et annet menneske. Der stopper det nemlig.

Lojalitet og tillit

Møter du meg med tillit, så gir jeg det samme tilbake. Min pliktfølelse og tilhørighetsfølelse er sterk.

Samhold

Mest av alt, så er samholdet og bånd mellom mennesker viktig. Det er klar bærebjelke i samfunnet vårt. Livskvalitet er så viktig og retten til de samme rettighetene. Samfunnet blir stadig kaldere og mer upersonlig. Hver dag må man kjempe for å bevare de gitte rettighetene.

Samtidig så er dette noe man ikke skal ta for gitt. Vi er alle like mye verdt og jorden og alt liv på den er en gave. Husk det.

Kreativitet

Skaperglede gjennom skriverier, musikk, handlinger eller tale gir meg et så rikere liv. Film og foto er solide remedier i så måte.

Godheten

Noe av det aller beste man kan gjøre mot en annen, er å vise godhet. Det kan være seg gjennom nærhet, gavmildhet, omsorg, hjelpsomhet, gjensidig respekt eller bare å lytte til en annen. Hjelpe til så godt det lar seg gjøre, så har man gjort en god gjerning.

Å være mest mulig imøtekommende mot andre, er målet å jobbe etter.

• Hjem • Om meg