Det nye «vraket» fikses på. Stelles istand kan en vel si.

Det er en fin tid. En rolig tid. Ventetid. Lengselstid. Leve lett tid. På ukedagene, dønn stille her. Litt i helgene.
Men det er nå slik livet i sesongene er.

Jeg ønsker alle en fin mars. Og ser frem til vår, sol og blå himmel.

Publisert  09.03.2014, 17:00
Oppdatert 09.03.2014, 17:30

Del på Facebook Del på Twitter

Derfor er dette svar på spørsmål som kan være oppklarende og til hjelp.

Spørsmål: Kan jeg kontakte deg for kjøp, salg eller tjenester via nettstedet ditt?
Svar: Nei, det kan du ikke. Disse nettsidene er private og reklamefrie.

Spørsmål: Tar du imot linker eller vil du inngå linksamarbeid?
Svar: Nei takk. Linker finner jeg selv. Takk for henvendelsen.

Spørsmål: Hva er da kontaktskjemaet ditt for?
Svar: Det er til for at du kan kontakte meg privat om du vil kommentere noe eller  gi refs eller ros.

Spørsmål: Er det fritt å lese og bruke nettstedet?
Svar: Ja, det er fritt å lese og kommentere det du leser om det ønskes.

Spørsmål: Kan jeg dele, bruke eller få noe av informasjonen fra dine nettsider?
Svar: Nei, du må selv formidle dine tanker og eventuelt gjøre karriere på dine ting, ikke mine.

Spørsmål: så du er ikke åpen for kommersielle formål?
Svar: Nei.

Fra 8.1.2014 er det også lagt inn i retningslinjene for bruk av nettsidene at ingen kommersiell bruk av kontaktskjema lenger godtas.

• Bruk av nettsidene
• Info

• Hjem

Livet har tatt noen vendinger. Noen av de var forventet, men kanskje ikke helt i måten de skjedde på.

Uten at jeg kommer til å gidde å snakke om teologi eller si så veldig mye mer om det, annet enn at jeg har blitt Russisk-Ortodoks, så har livet fått en veldig bestemt og definert form. Både livsstilsmessig, tidsmessig, tankemessig og ellers. Det former enten jeg vil eller ikke denne webben litt også. Stikkord er tid. Det er visse tider på året hvor man heller prioriterer andre ting (askese, bønn og velgjerninger).

Sesongbasert? Periodisk? Litt mer periodisk kanskje. Men mens jeg skriver nå så merker jeg at det er godt å ha noe på hjertet, noe å dele igjen og noe å kunne gi. Så var ikke tilfelle sist gang jeg skrev noe. Da var man stinn av teori. Det blir nok mer lesing fremover og fokus, men skal bli flinkere til å dele.

Som i å dele ord, bilder, dikt-tanker og etterhvert kanskje noen krusseduller også. Jeg lærer meg å tegne. Men i sakte tempo. Altså: med meg går alt sakte. Bruker jo sikkert tre-fire måneder på å lese en bok på 120 sider. Tragisk ikke sant? Jo, jeg synes det og kunne iblant tenkt meg en klisterhjerne. Det der får bli med tanken.

Jeg har brent meg før på å love altfor mye, men går litt over sidene og oppdaterer dem. Minner meg litt om det «ene» maleriet som man maler og maler på, men aldri får fullført. Har iblant litt den følelsen med disse websidene. Så tar ting litt som de kommer fremover.

Hva som derimot er fakta: er at jeg vil skrive om dyr, dyrs rettigheter, dele bilder, lære meg å tegne, ta nye bilder og endelig få fikset T-banesidene. Apropos det, så må jeg se å få tatt noen flere og nye T-banebilder av stasjoner. I sommer pusses jo en rekke stasjoner opp, Nye Ensjø stasjon åpnes om noen få dager  og bygging av Lørensvingen begynner.

Og om jeg skulle deppe over at man er treg, så er man i godt selskap med andre. Tre år på å bygge 1,6 kilometer med T-bane? Jeg synes personlig det høres lenge ut. Men er ikke entreprenør, byggingeniør eller fagmann på noen måte. Men er sikker på at i Japan eller London ville de klart dette på ett år.

Tommy`s Tanker fremover blir i ord (dikt-tanker), bilder og etterhvert forhåpentligvis via tegninger også.
Mer enn det vil jeg ikke love på nåværende tidspunkt. Iblant dukker kanskje (ja kanskje) noe fra media opp. Men media er stort sett blitt til magasin, sladder og andre ting som ikke egner seg i hverken tanke eller ord.

Så blir bare noe på kommentarstadiet isåfall.
Jepp, det går unna og sommeren er her igjen. For 2013. gang. Ikke verst eller hva?

Publisert  01.06.2013, 20:00
Oppdatert 04.06.2013, 16:00

Del på Facebook Del på Twitter

11 er snodig nok et favoritt-tall. Ikke spør meg om hvorfor.

Kanskje det er alderen. Kanskje tiden begynner å løpe fra meg eller kanskje at jorden snurrer raskere enn før. Kan de rare eller uhyggeligene lydene forklare det? Nei, nok konspirasjonsprat nå. Men dette med tid èr fascinerende. Helt siden jeg tok et dramatisk veivalg i april har dette året rast unna som et løpsk tog med kurs mot fremtiden.

September er godt igang med sin midthøstblues og for første gang på 22 år er jeg igang med studier igjen.

Det er glede, det er utfordringer, litt unødige bekymringer, mye å lære og mange spørsmål. Beklageligvis betyr det at jeg ikke får tatt noe bilder til T-baneprosjektet i år. Prioriteringer må tas og dette må vente til en eller annen gang ute i 2013. Om det vil seg slik. Tiden fremover blir krevende, men spennende og givende.

Hva studier angår så gikk mye av en dag nylig på biblioteket og man måtte også hjelpe en venn med å gå igjennom avisarkiver fra 1982 til 1984. Jeg måtte trekke litt på smilebåndet over hvordan Dagbladet så ut den gang. Avisartiklene og overskriftene var spesielle greier. Og de klærene og hårfrisyrene man hadde.
Jeg skjønner at dette èr lenge siden. Men en ting er sikkert: den gangen var Dagbladet en avis.

Hva har kaffe på SAS Radisson Plaza til 40 kroner og 2012 utgaven av Dagbladet felles? Jo, begge er så utvannet. Sistnevnte minner meg om noe man kan finne i en luguber kiosk i en minst like tvilsom bakgate i Danmark.

Lagt merke til noe nytt her siden sist? Headeren har fått en bitteliten ansiktsløftning og forsiden har nå fått to nye kategorier. Det forteller litt om hvor satsningen ligger fremover. På plass etterhvert kommer også noen andre småfikser og litt generell oppdateringer av statisk informasjon. Slike ting er nok i konstant endring. Men det er også en del av sjarmen med et nettsted. Eller hva?

Film. Filmanmeldelser. Norsk film. Jeg hadde lite eller ingen forventninger til Kon-Tiki som jeg nylig så. Men må virkelig si at den leverte og er en av de bedre norske filmene jeg har sett. Det var en strabasiøs og ikke akkurat ufarlig ferd. Men Tor Heyerdahl hadde troen og tror du så blir det slik. Mer om filmen kommer snart.

En tyv stjeler. En tyv tar seg til rette. Hafslund burde ikke være i dette selskapet. Men å misbruke en inngått trekkavtale med kunder til å trekke penger i tide og utide er ikke noe annet enn datainnbrudd og brudd på tillit mellom kunde og leverandør. Jeg vet om flere som opplever dette og hverken får hjelp av banken eller leverandør til å ordne opp. Hadde det vært mer tak i Politiet, så burde hver eneste slik sak blitt anmeldt.

Problemet med Hafslund er at de har monopol og derfor kan gå frem som de vil ovenfor sine kunder, som er avhengige av strøm. Dette vet de og derfor kan mafiavirksomheten fortsette. En redelig regjering burde ha grepet inn og ryddet opp.

Trygge arenaer. Der man selv kan sette sine premisser. Det er litt lei å se at debattsfæren, bloggsfæren og sosiale medier er blitt steder der man tyr til trolling, debattsabotasje eller angiveri for å tie ihjel folk. Har gjort meg opp noen tanker og kommenterer de i et ferskt lydklipp. Premissene blir her og da er det et regelverk du må følge. Hvorfor? Fordi du selv har skapt frem situasjonen.

Med tungen rett i munnen balanserer jeg mellom bokstaver som løper sikksakk, sider som kommer og går, mens vær og vind endrer fasong. En ut, en inn og to i mente.

Publisert  09.09.2012, 17:00
Oppdatert 09.09.2012, 23:00

Del på Facebook Del på Twitter

Jeg har publisert et lite lydklipp og dette kan lyttes på i mp3 format.

Klippet finnes her i sin helhet.

Publisert  07.08.2012, 22:00
Oppdatert 08.08.2012, 18:00

Del på Facebook Del på Twitter

O sumartider hej hej.

Det låt vel slik eller noe i den duren fra mammas 10 eller 20 på topp kassett med Thomas Ledin. Nå er det 28 år siden og man forstår omsider at siden den gang så har man både blitt voksen, sur, grå i håret og at sommer fortsatt er sommer. Den har gått fort som tiden ellers gjør i disse dager. Aksen spinner, vi lever, skattepenger er utbetalt, systemene kræsjer og alle snakker om frekke Pirlo idag.

Juni er nå inne i sine siste dager for denne gang. Ihvertfall for 2012. gang. Dagen har gått med til foto og webfiklerier og har snart, skrevet og gjort om på nettsidenes statiske innhold. Joda, det tok sånn cirka syv år bare. Ja, ting tar tid. Har da alltid sagt det.

Skal bli så flott å endelig kunne åpne dørene sånn offisielt uoffisielt. Ikke at mine nettsider vil sprenge noen grenser eller være den neste store greia. Men for meg er det bittelitt stort. Feirer det sikkert med litt lunken Coca Cola og noe chips fra igår. Mye gamle som nye bilder kommer også nå. Har børstet litt støv av gamle og nye bilder som er lagt i sine rammer. De er ikke mange tasteklikkene unna.

Gå videre eller la det være. Mange er nok uenig med Bjørn Ihler i at man bør la Utøya være og la stedet være for de som døde der for snart et år siden. Man bør tenke godt igjennom dette og heller arrangere årets AUF leir et annet sted mens man tar endelig stilling til dette.

Hvor er solen skriver så mange. Jeg synes ikke sommeren har vært så aller verst til nå i år og ser frem til juli måned. Da kommer den nye Periphery skiva ut, gromsaken er omsider i hus og det blir masse fotomoro fra morgen til kveld. Østensjøvannet, by, fjell og bygd. En kompis spurte sist uke på Nesodden hva lykke er. Hverdagslykken er å gjøre de små tingene og allikevel glede seg over de store øyeblikkene det gir.

Musikk ja. Jeg må bare si følgende: lykkes du ikke som artist, så er det best å bare være ærlig med seg selv. Finn heller på noe annet. Behold klærene på, behold verdigheten og tenk om folk kunne slutte å advokatere syke verdier som ikke har rot i noe som helst. Lær av disse karene. Gojira er navnet. Husk det!

Zombier. Grøss og masse blod. Ikke kunne jeg ha forestilt meg at man skulle la seg fascinere så av dette merkelige greiene. Men joda, The Walking Dead som jeg nylig kjøpte sesong 1 av, har fascinert meg til en viss grad. Kanskje på grunn av settingen, musikken og måten det er laget på. Konseptet i seg selv er ikke nytt eller grensesprengende.

Men det blir snart en liten anmeldelse av sesong 1 mens man venter på sesong 2. Mens butikksystemer, minibanker og hva det måtte være kommer seg til hektene igjen. Er ikke så enkelt med denne teknologien. Kanskje den også vil streike eller trenger en dag på stranden?

Skrevet for Mandag 25. juni 2012.

Publisert  25.06.2012, 20:00
Oppdatert 25.06.2012, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter

Sært og kanskje litt snevert? Kanskje. Kanskje ikke.

Hvem å skrive for?

Det finnes mange webber og blogger der ute i nettsfæren. Like mange som det finnes personligheter, smakspreferanser og personligheter. Rådene er like mange. Noen skriver for andre, noen skriver for seg selv og noen som skriver for å fronte seg selv eller andre. I så alt for mange år ville jeg bare mene noe.
Alt har sin start og slutt. Meninger har det dog ikke, men ikke alt trengs å skrives, forklares eller frontes.

Det viktigste er at man faktisk mener det man skriver eller publiserer og føler en glede bak det. Å mene noe bare for å mene noe, går man i lengden lei av. Sånn sett er jeg glad for at domenet heter Tommy`s Tanker og ikke Tommy`s Meninger. Fordi tanker kan uttrykkes gjennom bilder eller smak/smakssansene.

Ergo kultur (film, humor og underholdning).

Trivselsefaktor

En annen drivkraft er trivselsfaktor og ikke ha noe press på seg. Et publikum som venter, fans, deadline eller «nå har du bare å levere!». Slik finnes ikke her. Dette er en hobby, jeg lever ikke av det eller er profesjonell skribent. Langtifra. Naboens puddel eller den lokale travhesten skriver sikkert bedre enn meg. Men jeg trives med det og tar det ikke så tungt at folk synes jeg er sær, rar eller dum.

Det blir mye bilder av katter, skyer og T-bane. Mer natur og makro kommer etterhvert også. Men som sagt: jeg er ikke noen superfotograf eller kanonskribent. Hva er jeg? Bare en syndefull, uverdig og uren tjener som fra dag til dag søker Guds nåde og ønsker å gjøre sitt beste.

Man sover, går på do, spiser, ler, gråter og gjør som stort sett alle andre. Men på min måte. Det kan aldri bli for mye. Så lenge man trives med det. Derfor, når høsten er ankommet så blir det en ny versjon her.
Ikke plikt, men trivsel og glede.

Publisert  16.06.2012, 20:00
Oppdatert 21.06.2012, 14:50

Del på Facebook Del på Twitter