Å skrive en personlig blogg eller web er ikke så enkelt.

Ikke rett plattform

TT er bygget på det å være et nærmest personlig nettsted. Mange begivenheter, forandringer i livet og utvikling har gjort at dette ikke fungerer lenger. Det er ikke rett plattform.

Man har mye å komme med, mye å fortelle og dele. Men ikke så nært og opptil huden som et personlig web eller bloggformat èr.

Veien videre

Hva nå? Veien videre blir et annet konsept. Å begynne på scatch. Ny impakning, alt er nytt og annerledes. Når tiden er rett vil man tilkjennegi seg. Inntil videre blir sidene stående. Før de tas ned.

Det er over og ut for TT. Men man er på ingen måte død eller pensjonert.

Publisert  03.08.2016, 17:00
Oppdatert  03.08.2016, 17:10

Tilbake på A med nesten blanke ark.

Et stort farvel

Bare måneder tidligere hadde jeg opplevd å plutselig måtte ta farvel med katten Beauty som hadde vært en vesentlig del av mitt liv i nesten år. Hun ble plutselig veldig syk. I en alder av nesten 19 år, så er det forståelig. Selv skjønne pusedamer er ikke forskånet for kreften. Ikke lenger etterpå er det Madonna sin tur. Hun hadde vært (og vil alltid være) en stor del av mitt liv.

På samme tid som Beauty ble syk, hadde også hun blitt mer skral og det skulle bare bli verre. Å se en katt man er så glad i, bli sykere og sykere er utrolig vondt. En januar dag var jeg med til klinikken og fikk holde henne før det endelige farvelet. Et stort farvel.

Ingen ord kan beskrive den sorgen jeg følte. Bare skrive om dette så mange måneder senere smerter veldig. Den kjærligheten og oppmerksomheten Madonna ga meg, har jeg aldri opplevd av noe annet menneske eller dyr. Det var en brutal start på det nye året.

Sykdom og store forandringer

Det fortsatte. En nær venn ble syk og er fortsatt syk. Noe som har preget meg hele året frem til nå. Med slikt kommer også forandringer. Delvis store forandringer også. Jeg skal ikke gå så mye inn på dette. Men klart, det setter sine spor. For første gang i eget liv har man også merket at man ikke er 20, 30 eller 35 lenger. Overgangalder og slikt. Ikke spesielt moro.

Det har vært tider hvor man har vært langt nede og nærmest gått i hi for perioder. «Du kan ikke leve i frykt» er en kjent frase fra «Ghost Rider«. Godt poeng forøvrig. Håpet er også å kunne kutte ned på søtsakene og bli sunnere.

De nye planene

Når jeg skriver 18. september 2015 så er ting blitt bedre. Nå handler det mest om å få treningsiveren tilbake og trene for fullt igjen, ha rett fokus, følge tradisjonene og være mer tålmodig. Denne webben kommer til å bli totalrenovert. Både utseendemessig og innholdsmessig.

Går også med seriøse planer om å flytte på meg innen bydelen og lære meg filming/regi i tiden fremover.
Har såvidt begynt å filme og sparer til et skikkelig kamera, egnet for nettopp filming.

Vil ellers legge ut masse bilder fra 2011, 2013, 2014 og litt i år. Mye av bildene i år er dog til prosjekt B.
Fremover og neste år blir det mer hverdagslige bilder også. I takt med at «fotoparken» min har vokst.
Det blir også mer fokus på film fremover. De nye planene. TT 2.0. I 2016.

Publisert  18.09.2015, 16:00
Oppdatert  18.09.2015, 17:00

Del på Facebook Del på Twitter

Sommeren 2015 begynte jeg å filme mine første videoklipp.

Levende bilder

Det spennende med film er å gjenskape det som var. Akkurat der og da. På akkurat det stedet til den tiden. Mens folk flest har et mer ambivalent forhold til kameraer, så synes jeg dette er veldig spennende. Foto er kjempemoro, det er også levende bilder. Fremover vil jeg lære meg å filme, redigere, regissere og sette sammen.

Metro, byliv, lys, stemninger, naturen, årstidene, vær, uver, mennesker og helt hverdagslige ting vil stå på menyen. Kanal er også opprettet og vil snart være operativ med design.

Motivene

Her kan jeg igjen trekke paralleller til foto, siden prinsippet så og si er det samme. Bare kreativiteten er det som setter stopper for en. Det er alltid spennende å jakte på motiver, situasjoner og øyeblikkene. Det som gir en blinkskudd og gode minner. Trykk inn knappen, zoom inn og ut, lær, prøv, feile og finne rytmen.

Spennende tider står for døren. Noen favoritter? Ja, månen, byliv, metro og årstider. Sammen med landskap og bygninger. Fokuset i 2015-2016 blir hvordan å filme, kameraføring og bruk av stativ.

Tanker om film

Om film så gjør jeg meg opp mange tanker. Alt fra motivene til hva slags kamera det blir å bruke fremover. Sistnevnte er et par måneder unna. I mellomtiden bruker man noe som ikke egner seg særlig, men mer som trening og øvelse. Det finnes alt fra burdagsfotografen til de helproffe. I minst like mange prisklasser også.

Øvelse gjør mester. Med en god venn som lærer og veileder blir dette spennende. Det handler om å fange det du ser, i bevegelser. Akkurat der og da. Det er som med foto: berikende, inspirerende og imaginær kunst.

• Hjem • Interesser

Hvorfor spør en hel verden seg om.

Ensomheten rår

Idag er verden fylt med alle mulige slags duppedingser og alt er tilgjengelig. Allikevel er mennesker mer ensomme enn noensinne før. Fler sliter også med dop eller alkoholproblemer, depresjoner og så mange andre lidelser. Verden har blitt så rask. Alt skal skje så fort, klimaet mennesker mellom er blitt kaldere og tiden man hadde til hverandre før, er borte nå.

Robin Williams og mange andre som levde/lever av å være morsomme, er ofte de mest deprimerte. Er forventningene for høye? Setter man standarder det ikke er mulig å leve opp til? Eller gjør berømmelsen noe med deg som bare er skadelig? Eller er vi blitt så kyniske mot hverandre at man blir drevet utenfor stupet?

Spørsmålene flyter i luften. En tidlig septembernatt. Mange sliter med sine ting. Robin Williams slet med rusmisbruk, depresjon og var iferd med å utvikle Parkinsons. Kanskje han følte seg ensom? Selvom man har familie, kone og barn så kan man allikevel være ensom. Mange er det.

Finner ikke sin plass

Verden anno 2014 er ingen enkel plass å leve på. Det er kriger, grusomheter og mye elendighet. Noen finner ikke sin plass i samfunnet. Man henger ikke med «i svingene». Lene Marlin sto også nylig frem og fortalte at hun hadde prøvd å ta livet. Depresjoner og følelsen av å ikke strekke til, bli sett, bli hørt eller forstått kjenner mange av oss til. Den kan tære på enhver.

Hva om man ikke orker mer? Jeg prøver på ingen måte å forsvare selvmord og det burde bekymre enhver at man våger å utsette sjelen sin for en slik fare. Men samtidig må man ikke glemme at mange mennesker lider daglig i stillhet, jeg forstår at det kan være beintøft for dem.

Da tenker man ikke alltid rasjonelt eller på sitt eget beste.

Derfor: rekk ut en hånd til din neste, hjelp når du kan, smil, ikke vis en som har mindre enn deg disrespekt men heller kjærlighet. Husk at din omtanke og medmenneskelighet kan redde liv. Som et medmenneske har du også et medansvar.

Alle har vi behov for omtanke, nestekjærlighet eller bare det å sett og bli hørt. Ikke glem det.

Publisert  05.09.2014, 00:10
Oppdatert 05.09.2014, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Dette oppsummerer hva 17. mai betyr for meg.

For 200 år siden ble grunnloven undertegnet. 1814 er skrevet inn i våres hjerter for alltid. Hvorfor har jeg da et på-siden-forhold til jubileumet i år og til grunnslovsdagen generelt? Det er sammensatte grunner til dette. Som liten var 17. mai kjempespennende. Da var man høyt og lavt, ville ha russekort og spiste is såvel som pølser til man omtrent sprakk. Så ble man tenåring, voksen og mer tilbaketrukket.

Det er mange år siden sist jeg var i byen på og feiret nasjonaldagen. Hvorfor? Det er bare ikke «helt meg» å feire den med tog, is eller pølser. Man har et mer avstandsforhold til det hele. Noen vil helt sikkert hevde at jeg er utakknemlig, blasert og ikke setter pris på demokratiet, friheten og det å leve i et fritt land.

Det står de fritt til å måtte mene. I et demokrati bør det også være rom for ulike meninger og synspunkter.
Ole Paus er en modig mann. Jeg synes ikke Troms er like modige. Å si nei hadde vært langt mer modig.

Men er alt så ille da? Nei, slettes ikke. Mye er bra. Vi har et bra samfunn med gode rammer, velferdsvilkår mange andre land ikke er i nærheten av og god livskvalitet. Men det er også mye vi kan bli bedre på. Blant annet som å la oss diktere av stater som bryter menneskerettighetene, politikere som daglig bryter loven (den grunnloven vi nå feirer) og en stadig innskrenket tone ovenfor de som ikke mener det samme som «folk flest».

Den kristne arven vår neglisjeres, retten til å bevare liv skal forbys og man vil ikke ta imot folk fordi da kan en annen stat bli sinte. Jeg forbinder ikke dette med grunnlov, frihet eller demokrati. Forbedringspotensialet er stort. Og med det forbeholder jeg meg også retten til å være noe nøktern idag og en stund fremover.

Fordi: jeg kan. Om dette innlegget feks av «mystiske grunner» skulle bli borte, er det jo et prof på det jeg peker på her. Alt det grunnloven står for og det den ikke står for.

Publisert  18.05.2014, 21:00
Oppdatert 18.05.2014, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter

I det fjerne høres skriket av fuglene. Kampen om godbitene.

Jeg smiler. Om kapp med solen. Som stråler. Kinn fylt av farger.
Skrittene er lette. Rulleskøytene tatt av. 20 år siden sist. Gamal. Men ikkje so gamal.
Grubler. Over livet. Over smålighetene. Storhetene. Begivenhetene. Stillheten.

Mai er brytningstid. Vår i dybde. Snart 17 mai. Fine klær. Pølser. Fest. Liv.
Tid for refleksjon. Botanisk Hage. Skog. Hav. Vann. Land. Ro. Bønn. Tanker.

De samles, de går hvert til sitt. Menneskene. I enden av gaten blir de prikker.
Så forsvinner de.

Dagene kommer. Dagene går. Tørt. Vått. Vakkert. Vilt og vidunderlig.
Livet er slettes ikke så verst. Du slette tid.

Publisert  01.05.2014, 20:00
Oppdatert 01.05.2014, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter

Bildet ble foreviget 05.09.2011.

Bildet ble tatt med Canon EOS 45DII.

Publisert  28.04.2014, 21:00
Oppdatert 30.04.2014, 00:05

Del på Facebook Del på Twitter