Lucky no.3, kaboom!

Tiden går og den går altfor fort for meg. Februar og fortsatt kaldt som godt. Men jeg liker det. La oss håpe det vedvarer etter strømregningen også. Så hva er status for nå? Joda, jeg forsøker å henge med og legge ut nye ting så godt det lar seg gjøre. Bilder, filmanmeldelser, tanker og diverse småtterier. Det blir en ny runde med overhaling tidlig i mai.

Masse nye bilder venter også på å få slippe til og det skal de. Tidsnok. Har noen lagt merke til at jeg har fått nye bilderammer? Den alltid så eminente VampBea har gitt meg noen old-styled rammer. Gleder meg til å bruke de fremover.

Du har helt sikkert allerede festet deg ved ordet pause og tenker: nå igjen? Ikke riktig ennå og skriver dette allerede idag for å se hvor godt du som leser egentlig følger med. Dette annonseres også når det trer i kraft, men kan nå si at det blir i slutten av måneden og frem til i begynnelsen av april. Hvorfor? Er det nødvendig da? Kan du ikke skrive fordet? Nei, jeg kan ikke det.

Fordi det er en tid i året der man bør gi avkall på unødige ting og bruke tid på stillhet, kontemplasjon og sette det aller høyeste først. Jeg sier det slik og legger ikke noe nærmere forklaring i dette. Denne tiden kalles stilletid.

Noe annet jeg gleder meg til når våren er ankommet, er filmen Battleship. Etter filmtrailerne å bedømme ser den særdeles heftig ut og det ser ikke helt bra ut for menneskeheten. Så nylig også Ghost Protocol som er film nummer fire i Mission Impossible serien og anmeldelsen ligger ute nå. Tenke seg til at Chronicles Of Riddick 2 skal spilles inn snart også med Vin Diesel og Batista (ex-WWE stjerne). Wow.

Mens man undrer seg over dette med relasjoner og da særlig familierelasjoner. Gi og ta settes ikke like høyt i alle familier og iblant kan det virke som om noen mennesker ønsker å ha konflikter gående og seile under falskt flagg. Begjær, egoisme og manglende respekt har ødelagt mange familier.

Tilslutt så vil jeg nøye meg med å si at Luis Suarez nok har et holdningsproblem som Liverpool bør ta tak i, før mannen ødelegger alt. For seg selv og klubben.

Skrevet for Lørdag 11. Februar 2012.

Publisert  11.02.2012, 20:00
Oppdatert 13.02.2012, 14:00

Del på Facebook Del på Twitter

Finn ut mer, på 73. verset.

På mange måter representerer denne uken noe helt nytt. Ny start, nytt liv og nye muligheter. Jeg gleder meg og synes det er deilig å legge en tid bak seg der man har tenkt helt tilbake til syvårsalderen og vridd sjelen sin slik du vrir svampen når den møkkete bilden din vaskes. Men for å gi kjærlighet, gjøre kjærlighet eller å være kjærlighet så må man tørre å ofre eller gi av seg selv. Alt.

Selvfølgelig går det på prioriteringer og det å tørre ting. Dette jeg trodde var skummelt, tok syv minutter. Jepp, mange tanker senere var det hele over. Og hva prioriteringer angår, så blir det en del av de fremover også. Men de er alle høyst nødvendige og godt planlagte.

Det blir nok ikke så ofte du hører meg omtale ordet tannlege i samme vending som noe man gleder seg til. Men gjør faktisk det. Tenk litt over det, er det godt å ha vondt i en eller flere tenner? Eller er det greit å faktisk tåle litt smerte og få gjort noe med dette, før det blir enda dyrere og enda mer smertefullt? For meg er valget veldig enkelt. Bring it on, med eller uten bedøvelse.

Pussig nok så blir dette bare dager etter min store dag (om alt faller på plass). Noe jeg føler at det dog gjør og vet ihvertfall hvor årets siste høytid skal feires. Sammen med familien. Gjett om det blir kos da. Er tre år siden sist og nok en gang: tida flyr. Litt for fort. Men det er greit. Fly fly din vei.

Forøvrig er jeg veldig takknemlig fordi jeg er heldig. Man er frisk, ting går bra, noen lar seg glede og greier å lose meg over tunge stunder. At akkurat du tar deg tid til meg er noe av den største gaven noen kan gi meg. Takk er noe man glemmer altfor ofte å si og desverre: så må jeg bli enda bedre på akkurat dette området. Burde være en selvfølgelig, men ack – iblant går en lett i fellen ved å ta ting for gitt.

Er du overrasket over at klimaet forandrer seg og det blir villere, våtere og heftigere? Ifølge en ny rapport så er ikke Norge helt rustet for fremtiden. Hverken det eller klimaendringene kommer som noen overraskelse. Sier det mest om meg eller landet?

Det er en liten ting jeg har bitt meg merke i angående Twitter og klaging. Lett er det ofte for mange å klage over en, men når man prøver å forandre på ting så velger den klagende part å ikke forstå eller skjønne hva du driver med. Beklager å si dette, men dette er dobbeltmoralsk og barnslig. Særlig når jeg vet at dere dette gjelder faktisk er oppegående og gode på sosiale medier såvel kommunikasjon.

Synes du bildet over var fint? Det er mitt bidrag i VampBeas fotokonkurranse som går av stabelen fra 15.11 til 06.12. Bli med du også. Ikke tenk så mye på premien, bli med, vis frem et bilde du er stolt av og ha det gøy. Ønsker alle en fin dag og en flott uke.

Skrevet for Mandag 15. november 2010.

Publisert  15.11.2010, 21:00
Oppdatert 15.11.2010, 21:32

Del på Facebook Del på Twitter

Det handler om å observere det lille eller mye man ser.

Slufs

Sent i seng og sent oppe. Slik begynte festdagen (for de som vet hva jeg mener). Et øyeblikk så trodde jeg at snøen og vinteren var på vei tilbake. Men fikk høre tidligere ikveld at dette var en blanding av snø, regn, sludd og slaps. Altså slufs. Vinterens siste krampetrekning? Er fortsatt ikke riktig så sikker på akkurat den biten. 10 dager igjen av vinteren og nok tid for litt mer hvite godsaker fra store oven.

Mens man snublet seg til kiosken for å vippe litt på den etiske vekten. Skal man kutte ut sjokolade helt eller ei. En spasertur senere og gave til kusine som har fylt år rikere, har man intet noget klokere blitt. Fokuset må allikevel være på å sette stopper for slavearbeidet. Og slufset, det var borte da.

Det ordner seg

Dagens første observasjon er dette med å stresse eller har dårlig tid. Bursdagselskap på det gode bondeland, nærmere bestemt til destinasjon Grua ventet. Reisen ble avklart i siste liten og det kunne blitt litt kavet-travelt.  Men ting ordner seg alltid om man bare forholder seg rolig. Men det skal sies klart, at slik har det ikke vært. Jeg lot meg stresse opp veldig lett før.

Mye har dog forandret seg iløpet av de siste månedene og året. Det å føle seg harmonisk, mer avslappet og langt mer komfortabel i ulike situasjoner hjelper veldig. Da takler man stress bedre også. Mens man rusler videre på den støvete landeveien, livets vei og løser flere spennende oppgaver. Positivitet og tålmod.

Tynnes ut

Så var det tid for litt kaker og gjensynsglede. Tror nok alt i alt at jeg har blitt mer familiær av meg, men det er alltid rart å se igjen folkene sine som man ikke ser så ofte. Familien. Men det nærmer seg og går seg veldig fint til. Var veldig koselig og er svært takknemlig for gavene jeg fikk idag. Deilig å bare kunne småpludre litt, drikke kaffe, kose seg med litt bakst og så takke for seg igjen.

Merker ellers at det tynnes litt ut. De ulike generasjonene blir eldre, tallet gjester blir gradvis mindre og tanter og onklers barn blir voksne og er ei lenger pliktig å delta. Det er litt vemodig på èn måte, men som forventet og helt naturligvis, siden de blir voksne og vil leve sine egne liv.

Små grupper

Konklusjonen må da bli: at man blir eldre, tiden fyker afsteds, familieselskaper er koselige og at det er greit å lese invitasjoner skikkelig. Først dessert og så en sen middag. Det går så fint. Jeg unner meg dette i et lite gledens øyeblikk på veien, mot en tilværelse fri for alt det som ei trengs. Små skritt istedenfor å bråslutte og bare ende som skrubbet og såret i viljen.

Fortsatt og trolig alltid så vil jeg være de små gruppers mann. Det går bra å være i større selskaper, men jeg vil alltid være i bakgrunnen. Rampelyset er ikke min stil. Dagens to andre observasjoner er disse: neida, du trenger ikke å drikke for å ha det gøy. Da har du bare et avhengighetsproblem.

Kommentar: Svett og vel hjemme etter tur i glovarm bil. Det hjalp med en matbit og noe å drikke. Mens man tenker, skal jeg spare på det? Skjegget mitt. Imorgen skal det dog trimmes og gro videre. Bli en del av meg. Mitt veivalg, dedikasjon og hengivenhet.  Kan vilje og tålmodighet flytte fjell? Det kan la deg bli grunnfjellet.

Publisert  21.03.2010, 23:00
Oppdatert 22.03.2010, 03:40

Del på Facebook Del på Twitter