Om man snubler i asfalten, så er det å rense sårene, børste av seg støve og reise seg igjen.

La en ting være fastslått en gang for alle, å være syk er ikke greit eller gøy. Det er ikke feriedager, «Grodager«, kose seg under pledd og se film dager. Det har vært tunge dager og usosiale dager. Jeg gleder meg til å være blant venner igjen, være ute, ta bilder og gjøre de tingene i hverdagen som gir meg mening og glede. Men det gir også tid til å tenke og reflektere.

Ikke all motgang takler jeg like godt, viljestyrken er ikke så sterk som den burde være og noen vaner tar nok lengre tid å vende om. Men ingen kamp vinnes om man ikke kjemper. Om jeg har forstått dette før, så er det krystallklart for meg. Det kan ikke bli klarere.

En annen ting som er skuffende er årets fotosesong. Den har blitt preget av regn, regn, regn og enda mere regn. Derfor er det blitt mindre Metrobilder og bilder generelt enn planlagt. Metroprosjektet må nok påregnes forsinkelse. Men hva kan gjøre med vær og vind? Ingenting. Man må bare vente på de rette dagene og de rette øyeblikkene. Jeg er klar.

Så de fotoskuffelsene jeg har, ligger ikke i kamera og at man tar noe dårlige bilder får så være. Det er trening og mer trening som må til. Men altså overnevnte grunner. Jeg håper Oktober blir en bra høstmåned med fine dager og muligheter for masse gode senhøstbilder.

Igår hadde jeg en fin dag sammen med god venn som det var godt å se igjen og turen gikk til blant annet Tveita Senter. Det er en ting jeg merker meg på flere kjøpesentre og det er at butikker og/kjeder varer ikke lenge. Det går en stund og så er de like fort borte som de dukket opp. På 1980 og 90-tallet var det ikke slik. Ikke i begynnelsen av det nye årstusenet heller.

Noen sentre har en høyprofil, mens andre er mer lavskala. Blant annet mitt lokale senter. Mye av forklaringen ligger nok også i tidene nå med finanskrise og usikker situasjon i Europa som USA. Å drive butikk i disse dager er nok knalltøft.

Gode nyheter og gode saker  hva er det? I 2011 og særlig etter 22.07 så synes jeg særlig de norske avisene har blitt utrolig ensporede og har et usunt fortellerbehov som virker mer som en agitasjonsgreie fremfor god journalistikk. Har vi virkelig behov for å vite hver detalje om en mann som tok liv av nær 80 mennesker og har gjort ubotelige skader?

Jeg tenker over og den siste tiden. Føler det er på tide som oss som meg å komme seg litt videre. Bli mer tålmodig, mer besluttsom, utholdende og på den andre siden mer ansvarsfulle, bevisste over sin rolle og langt mer kritiske. Begge deler gjelder for oss som meg.

Skrevet for Torsdag 22. september 2011.

Publisert  22.09.2011, 01:30
Oppdatert 22.09.2011, 02:00

Del på Facebook Del på Twitter

Det finnes nemlig mye bra film, men alt har sin tilmålte tid.

Sluttstrek for Bond

Jeg vet at det som skrives nå kan komme til opprøre mange, men kanskje man burde sette en sluttstrek for James Bond filmene. Til nå er det kommet 22 filmer i serien om Agent 007. Men de siste filmene bærer preg av en actionhelt som ikke lenger har den helt store gløden og som er iferd med å bli en skygge av seg selv. Spesielt Quantum Of Solace viste dette så altfor tydelig.

I snart 50 år har vi blitt bortskjemt med den ene gode opplevelsen etter den andre fra vår høytflyvende, hardtslående og like så hardtdrikkende actionhelt. Slikt tærer på helse og gløden. Jeg synes heller ikke at Daniel Craig kler Bond-rollen godt nok.

Nye og mer tidsriktige manus hvor man ikke toner ned karakteren til 007 er et must om denne filmserien skal ha noen fremtid. Og gi heller rollen til for eksempel Clive Owen. Skurker av typen Benicio Del Toro og Christian Bale bør også brukes i fremtiden.

Gode manus gir gode filmer

En annen ting er gode manus, de gir gjerne gode filmer også. Idag trenger vi skuespillere og ressigører som tør gjør litt mer enn vanlig og strekke seg litt lenger enn vanlig. Samtidig må man ikke glemme røttene, men og se fremover. Filmer som Avatar, Knowing og 2012 viser at man tør og får til å gjøre dette.

Det vil Hollywood og filmverden tjene på fremover. Også i krisetider som nå.

Derfor er det også viktig at når man kommer med oppfølgere at manus holder mål og det ikke dras for langt. Et eksempel er Bourne filmene og det var helt riktig at man sa nei til å gjøre flere. Samme bør også gjelde Die Hard og Spider Man filmene. Ikke drep disse karakterne med å dra det ut i det uendelige.

Gode skuespillere gir gode opplevelser

Sist men ikke minst krever dette gode skuespillere. En bra filmopplevelse avhenger av det og heldigvis er verden godt forspent med bra skuespillere. En av mine favorittskuespillere er Matt Damon og Tom Hanks. Jeg håper på å se mer av dem fremover. Enten vi snakker om enkeltstående filmer, re-filmmatiseringer eller oppfølgere.

Og det aller viktigste: stopp i tide. Vær fornuftige. Å melke en døende ku har ikke noe for seg, det blir bare morbid. Mens man venter og ser frem til mange gode filmopplevelser denne høsten og neste år. Intet varer evig. Ikke engang gode filmer.

Publisert 20.09.2011, 19:00
Oppdatert 22.09.2011, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Gjør vi det? Tenk litt over det, gir du bare blaffen og lar det stå til?

Bankene skjelver, regjeringer skjelver og det holdes krisemøter. Oljeprisen faller og det er uro i Syria som Libya. Nå murrer Finland og stiller krav ovenfor Hellas som kane sette hele deres redningspakke på vent. Økonomene frykter for økonomien i USA og Europa. Det ser ikke veldig bra ut i skrivende stund. Hvor skal dette ende hen?

I morges overhørte jeg en liten samtale på T-banen mellom to barn og en voksen. Fokusen der var på hva slags jobb denne mannen hadde, hvor mye han tjente, hvor for lite eller dårlig dette var. «Hva kan jeg få av deg?» «Jeg vil ha» og lignende gloser florerte. Fra barn i tidlig barneskolealder.

Her ligger faktisk litt av problemet hele verden og vårt samfunn står ovenfor idag. Grådighet, grådighetskultur og meg, meg, meg og meg foran alt annet. Barn lærer, ser, hører og forstår. Tidlig oppfatter de at vi lever i et materialistisk samfunn der kjøpe, ha, mitt, skal ha, vil ha og mer, mer, mer er ABC. Klart man får en ukultur da fra barnemunn av og oppover.

En ting er tjenester og etterspørsel, en annen er nå man nærmest læres opp til å ha, skaffe seg eller trenge mer enn det man behøver. Nettopp det gjør samfunnet vårt idag. På alle plan og ledd. Derfor befinner både Europa og USA som snart resten av verden seg i en økonomisk kaostilstand.

Man behandler penger og økonomi som med naturressursene våres og det ser man tydelig konsekvensen av. Et sykt samfunn som ikke får vaksine vakler bare sykt videre. Da lærer man ikke og vil heller ikke lære. Det er en ond sirkel som må brytes. Kanskje må ett eller flere land gå konkurs før man våkner opp fra sin grådighetsdvale og glorifiserte såpeboble. Kanskje vel og merke.

Er hungersnød slik man har i store deler av Afrika nå mulig, også sett ut fra økonomisk synspunkt og som en konsekvens? Om vi fortsetter det vanvittige kjøret som nå, ja. Uten tvil. Grådighet er en kreftsvulst som må bekjempes med langsikt, samhold, trengselstider og harde kutt. Overalt. Desverre.

Publisert  21.08.2011, 18:00
Oppdatert 21.08.2011, 19:30

Del på Facebook Del på Twitter

Det er ikke gråmandag eller blåmandag på ingen måter.

Eller? Avisene forteller om børser som raser og frykt for ny finanskrise. Kanskje ikke «sesong 3″ spøken min fra tidligere ifjor var så langt unna? Jeg føler nå en viss resignasjon og oppgitthet. Over grådighet, historien som gjentar seg gang på gang og politikere som ikke lærer (kanskje de ikke vil?). Hvordan det blir fremover har jeg ingen idè om. Man må følge med, be og håpe på best mulig løsninger.

Det slår meg idag at jeg ikke liker meg i kirkerommet med kamera. Derfor håper jeg at tagning to ble bedre enn den først og at noe kan brukes. Jeg vil være der av andre grunner enn med kameraet og fotobagen min. Det føles feil å være turist der.

Politikk er ikke noe jeg skriver om så ofte nå lenger her, men tenker litt på høstens kommunevalg og hva man skal gjøre. Mye byr meg imot å være med på løgn, rankespill og skuespill. Dessuten har debattklimaet begynt å bli slik at kun opinioen er godt nok. La oss si man er uenig i dagens politikk eller ikke nødvendigvis stemmer rød-grønt. Risikerer man da å bli satt under lupen fremover?

Med trusler om vold eller drap? Kanskje satt litt på spissen, men visse tendenser til «enten er du med oss eller mot oss» holdningene har begynt å innta sosiale medier og altså da politikkens arena. Særlig sunt er vel ikke dette. Hva skjedde da med tro, håp, kjærlighet og samhold fra bare to uker tilbake?

Ekstreme krefter bør man selvfølgelig ta alvorlig og følge med. Men la oss ikke gå blinde og glemme at man må være lov til å være uenige med politikerne og ha synspunkter uten at man skal bli skyteskive eller et mål av den grunn. Åpenhet og demokrati er nemlig å ha ulike meninger.

Legetime het det den gang jeg var en liten rabbagast og kanskje en slik time varte i en klokketime også? Idag virker det for meg som en slags samlebåndsgreie der legen sier tja, ha, ja og bla bla bla, skriver ut en resept og ber deg gå. Etter et kvarter eller ti minutter. Har du mye på hjertet? Vel, da må du bestille dobbelt opp og betale deretter også. Dette er ikke legetime, dette er latterlig. Rett og slett.

Økonomi, politikk og leger har det til felles at idag er det kun effektiviteten og profiten som gjelder. Mennesket er et nummer i systemet, noe man kan bruke, skalte og valte med. Resten spiller likssom ikke så stor rolle.
På en av disse mandagene der oppgitthet preger over hele linjen.

Publisert 08.08.2011, 21:00
Oppdatert 08.08.2011, 21:25

Del på Facebook Del på Twitter

Noe som til tider virker som en mangelvare i vårt samfunn.

La meg begynne med Ole Skaple som oppfordrer til høyere lønninger og lønnsfest for noen. I en tid der det allerede er skjev fordeling fra før av. Samtidig er vi muligens nære en ny finanskrise. En som virkelig kan gi oss alle store problemer. Er løsningen på dette å oppfordre til urealistiske lønninger? Jeg kaller slike utspill for særdeles lite ansvarlige og like lite gjennomtenkt.

Derfor deler jeg Olav Thon sitt syn på høye lønninger og synes det begynner å nærme seg kollektiv galskap når man vil skape enda større sosiale skiller mellom folk. Tenker disse som foreslår slik overhodet og da på annet enn seg selv og sine?

Oi! Pass på. Ja nå er det fartskontroll på motorveien eller billettkontroll på T-banen. Varsle dine venner eller familie. Joda, det finnes tjenester for dette. TV2, TV Norge og andre medier reklamerer for dette. Ukritisk. Men skjønner de selv egentlig hva de bidrar til? Lovbrudd, lavmoral, juks og gi blaffen holdninger. Det er hva de oppfordrer til.

Ganske utrolig at de kan og får holde på slik. Finnes det ikke vett eller fornuft hos ansvarlige redaktører eller er profitten såpass høy at man lar seg kjøpe og ikke gidder ta ansvar eller vise litt etikk og moral? Å si at jeg er oppgitt, sjokkert og blir kvalm er bare å ta pent i. Som sagt: kollektiv galskap.

Publisert  17.07.2011, 16:00
Oppdatert 17.07.2011, 17:00

Del på Facebook Del på Twitter

Tirsdag formiddags blues eller noe slikt.

Tenk deg det absurde bildet. I England kuttes det inn til beinet for å spare sårt tiltrengte penger. Finanskrise og stramme tider. Men på den andre siden har man fotballklubber som handler for millionervis av kroner og later som ingen verdens ting. I Europa raser nå børsene, man kaller inn til krisemøter og du vet dårlige tider er bare vindkast unna.

Samtidig så leser man om èn person som tjener 11 millioner kroner i året. Det er ikke rart man fikk denne krisen overhodet. Magemål og måtehold finnes ikke. Fornuft er byttet ut med kollektivt galskap. Når blinde forsøker å lede blinde så går det fullstendig galt.

Galskapen ser nå også ut til å regjere i Tour De France anno 2011 der den ene syklisten etter den andre har blitt meid av enten bil eller motorsykkel. Det er visstnok ivrige journalister på jobb som er på jakt etter et godt øyeblikk. Det ender vel med at en eller annen avis en dag får liv på samvittigheten. I vår etterhvert så skrudde verden, så blir vel dette salgssuksess også.

Jeg forsto det ikke. Jeg mente det jo ikke. Jeg kunne ikke vite det. Disse ordene blir som Jolly Cola forsøkt solgt som Cola. Bare tomme ord, sludder og vås. Man vet utmerket godt hva man gjør og hvorfor. Det er på tide at statsledere, uforsiktige journalister og folk flest begynner å tenke over sine handlinger. Ta ansvar.

Publisert  12.07.2011, 14:00
Oppdatert 12.07.2011, 14:30

Del på Facebook Del på Twitter

Dugget letter på vinduet.

Mørke skyer. Tunge skyer. Skyer, askeskyer, støvskyer som tar unna for alle våres filleryer. Et tre faller ned, kaoset inntrer, abstinensen banker på og svetteperlene pipler på våre vaners kinn og panner. Søker, søker igjen, finner ikke, jaget etter det virkelige jeg. Deg, meg, jeg, vi? Søkbare og sårbare. 24-7-365.

Men hvor er lykken din og har du tid til å se etter, mens du jakter på det store. Alt eller ikke noe. I bunnen av den store koppen. Latte, mens Europa svetter, selger, låner. Ack. Matte, matte og enda mer krise krise.

Publisert 24.05.2011, 01:00
Oppdatert 24.05.2011, 01:30

Del på Facebook Del på Twitter