Disse ord: tenkes, sies, skrives og èr.

Hvem er egentlig NAV til for? Det spørsmålet stilte en kompis av meg for noen uker siden. Stadig leses det om virkelig trengende som avspises med et blankt avslag, mens mennesker som er en trussel for rikets sikkerhet sponses. Er det riktig? Det synes viktigere for en regjering hvis mottoet er: Alle skal med (tvang, bare med finere ord) å støtte mennesker som kan ta mange menneskeliv enn å hjelpe de som virkelig lider.

Min påstand er at de ikke har lært noen ting av 22. juli 2011 og heller ikke er interessert i dette. Norge er et land som råtner innenfra og kanskje vi hadde trengt krise av samme type som Hellas har, før våre fullstendig bevisstløse politikere våknet og tok seg kraftig sammen.

Tidligere denne uken skrev jeg om dyrehold og tenk deg om dette hadde vært dyrene våres som behandlet oss slik. Har du i det hele tatt tenkt over det? Eller tar vi alt så for gitt at man simpelthen bare gir blaffen? Rosatoner? Når man begynner å skal farge pelsen til en hund rosa så har det gått for langt. Dette handler ikke om mote, det er dyreplageri og galskap.

En hund er ikke leketøy eller noe man prøve ut motetrender på. Hvorfor kan du ikke behandle dyret ditt med respekt? Hvorfor skal man hele tiden endre ting? Hvorfor ikke heller la ting være som de er? Vi mennesker er blitt despoter som hele tiden begjærer og lyster etter mer og mer. Kjødets slaveri og fullstendig forfall.

Månedens er tilbake. Det er også Ukens godbit og denne gangen blir det kaos. Le Tour De Chaos sånn cirka. Men det kommer senere. Kanskje sammen med en filmanmeldelse også. Kino er det blitt dårlig med i sommer, men tar det igjen til høsten når mørket siger på. Merkelig det der. Både kino, kultur generelt og tekoppen funker/smaker bedre om høsten og hvorfor vet jeg ikke. Men at det er slik, utvilsomt.

Hun kastet klærene. Han kastet klærene. De alle kastet klærene. Hvorfor? Oppmerksomhet. Jeg snur meg demonstrativt vekk. Enten det er i avisene, på TV, i magasiner eller på kjøpesenteret. Om dette er eneste måten du kan kommunisere eller vise deg frem på, vel da foretrekker jeg stillheten. Alltid.

Sånne ting får meg til å tenke på debattkliamet denne uken også. Gang på gang har man forsøkt i sosiale medier å terpe opp temaene omskjæring og abort. Hvorfor? Åpenbart fordi de venstrevridde og liberale ikke får viljen sin. Altså: de greier ikke å få igjennom dødskulturen sin. Det handler nok mer om en måte å tenke på, som ville fått enhver gammelkommunist til å juble uhemmet. Og når alt stoppet opp? Hva da?

Jeg er glad mamma ikke tenkte slik. Og jeg er glad for Ã¥ ha det priviligiet Ã¥ kunne ha dyr og gode mennesker rundt meg. En gammel rumensk-ortodoks munk sier følgende i et videoklipp: – Jeg vil ikke være av denne verden. En virkelig tankevekker for mitt vedkommede (og dette ble sagt for 22 Ã¥r siden). God helg.

Skrevet for Lørdag 07. Juli 2012.

Publisert  07.07.2012, 00:30
Oppdatert 07.07.2012, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Etter fem kommer seks og den første maiuken har straks nådd sin finale.

Først ble det sommer. Trodde man. 20+ grader og fullt liv. Så falt temperaturen. Det snakkes om snø enkelte steder. Ting snur fort. Slik er det med livet også. Mange tanker går til de etterlatte etter svømmeren Alexander Dale Oen som bare ble 26 år gammel. Om man kan dø av for mye og hard trening? Ja. Jeg tror det desverre er mulig.

Det samme gjelder ved å ta seg til rette ovenfor dyr. Selv det med kjælne villdyret har instinkter og man kan ikke klandre et dyr for å være nettopp et dyr. Å posere bak eller foran en geopard er ikke risikofritt. Selvom det kanskje virker uforståelig for noen i 2012.

Det er en av to ting jeg har lyst å være veldig klar på idag: Kåre Willoch har helt rett når han sier at familier vil legge etter i samfunnet idag, fordi den sittende regjeringen fører en politikk som er familiefiendtlig og som promoterer å ta liv fremfor å bevare liv. Akkurat slik man gjorde i det gamle Sovjetunionen. Man kalte det noe annet og menneskene er forskjellige. Men ideene er de samme og like forkastelige.

Personlig vil jeg aldri igjen stemme på en politiker som forfekter slike holdninger.

Det andre jeg vil tale til livs er Oslo sine planer om å søke Vinter-OL i 2022. Nei takk. Dette ønsker jeg meg virkelig ikke. Bruk pengene på nye sykehjemsplasser, mer T-bane og hjelp de vanskeligstilte istedet.
Har ikke politikerne lært noe av Flexus og Holmenkollbakken?

Er alt lov bare fordi det er mai og denne måneden betyr russetid? Julie Nielsen (18) går ihvertfall langt på vei å antyde dette i Aftenposten sin Si:D spalte for to dager siden. Nei, Julie: du tar feil. Norsk lov gjelder faktisk for russen også og selvom det finnes de som reagerer på at enkelte ikke kan oppføre seg som folk, så er man ikke russehatere av den grunn.

Bryter man loven og setter andres liv i fare, bør det få konsekvenser. Hvorfor ikke skolene, myndighetene og politiet reagerer tøffere mot russen er for meg uforståelig. Men den naive tankegangen vi har her i landet så vil det koste liv før noe blir gjort.

Har du forresten tenkt over at på 30 sekunder kan veldig mye gå galt. Fikk erfare det nylig. Jeg er litt usikker på hvordan det blir med timelapse fremover. Men snart er kameraet tilbake fra verkstedet. Lærepenge ja, dyr en sådann. Men det blir mye foto fremover. Lærepenger tror jeg man må påregene som endel av livet også. Men til gjengjeld så verdsetter man de tingene en har mer også.

Har og er fortsatt i en sort sky av tvil. Merk mine ord: tvil gjør ting med en. Ikke alltid hyggelige ting heller. Veien fremover blir ikke lett, den blir derimot knallhard og vil kreve mye. Men om dette er hva Han ønsker, da skal det også bli slik.

Veien til et menneskets hjerte er ofte via mat. Ja, det kan jeg være enig og bakeverkenes fortreffeligheter har jeg alltid hatt tiltro til, mens man feberdrømmer om kvæfjordkake.

Skrevet for Fredag 04. mai 2012.

Publisert  04.05.2012, 20:00
Oppdatert 05.05.2012, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Er du ufør så har du også havnet i uføret.

FÃ¥r ikke lov

Sku ei en hund ved hårene uten grunn. Mange utføre vil, men får det ikke til. Eller rettere sagt, de får ikke lov til å jobbe. Et arbeidsmarked som stadig blir smalere, gjør ei saken noe lettere. At det finnes ett regelverk i NAV og ett i Statens Pensjonskasse som ikke samsvarer, bidrar bare til å komplisere ting.

I verste fall avstumpes det man får i trygd eller andre hjelpesatser til et minimum.

Med andre ord så blir du straffet dersom du er ufør og ønsker å gjøre litt nytte for deg. Dette til tross for at stat og regjering er de som klager over at antallet trygdede og uføre øker i foruroligende tempo. Men å legge noe til rette for de som ønsker seg tilbake finnes i liten grad. Forstå det, den som kan.

Kolliderende logikk

Så at lenge det ikke eksisterer noe klart regelverk rundt dette på politisk nivå, blir det heller ingen endringer med det første. Noe som kolliderer fullstendig med regjeringens logikk og intensjoner rundt det å få de uføre tilbake i arbeid. Da hjelper det så fint lite med IA-avtaler eller mange fagre løfter. Tilsynelatende oppgående politikere snakker med flere tunger samtidig og alle vet at da blir det bare rot.

For å få noe må man også gi noe. Ingen er uføre fordi de vil eller ønsker dette. Alt har som sagt sin historikk og årsak. Psykisk syke, kronisk syke eller langtidssykemeldte blir møtt med fordommer, formaninger og de mange pekefingre. Men fornuften og gode ordninger for å kunne komme tilbake derimot, de er fraværende.

Uteblivelse

Hvorfor vil de ikke tilbake i arbeide? Dette spør NAV, politikere og en rekke eksperter seg om. Årsaken er enkel nok, det går på hvordan arbeidslivet behandler mennesker. Noe jeg har tatt opp ved andre anledninger. Du brukes, du tømmes og kastes vekk som en tom ølboks. Arbeidspresset og klimaet på arbeidsplassene sliter ut folk. Sykdom og frafall er uungåelig.

Kristin Clemets hestekurer, nekt av ytelser og vrangvilje fra byråkratiets side hjelper ihvertfall ikke.

Befinner du deg i uføret så blir man også stående utenfor. De bedriftene som tar imot folk og som greier å få folk tilbake i arbeid skal ha ros dette. Regjeringen har til dags dato ikke gjort nok for de som står utenfor og så gjerne vil inn og tilbake igjen. Inkluderende arbeid betyr ikke for noen. Alle eller ingen. Punktum.

Publisert  15.03.2010, 19:00
Oppdatert 15.03.2010, 22:30

Del på Facebook  Del på Twitter

Det er mandagmorgen, det er grytidlig og jeg er oppe allerede. I nattens mulm og nattmørke har man fikset litt og oppdatert. Plass er det også for et par meninger. Dette er litt nedkortet versjon av dagens bok.

Hvor småplukket er i fokus på morgenkvisten.

Linker er kjekke å ha. Jeg skal ærlig innrømme at linkseksjonen har blitt forsømt litt i byggeprosessen som pågår nå. Igår og i natt har det derimot blitt fikset litt på. Dette betyr at fire seksjoner nå er oppdatert. Først ut er kinoene, men har også oppdatert politikklinkene, utdannings og værressuserne. Nå skal de resterende linkene tas, så den biten er helt klar.

Er det forresten noen linker du savner? Noen jeg burde ha med her, som ikke er her? Jeg er alltid intressert i gode forslag til gode og seriøse linker. Har du noen? Kontakt meg isåfall. Husk bare på at de må være innenfor norsk lov.

Menneskeverd fremfor kynisme. Jeg er aldri i tvil der, hverken etisk eller trosmessig. Reaksjonsmessig så er jeg avmålt, men reagerer på FrP sitt seneste forslag. Å nekte ulovlige innvandrere legehjelp er galt og helt horribelt. Dessuten er det å kreve meldeplikt fra Kirkens Bymisjon og alle andre organisasjoner som hjelper innvandrere, å be om noe som er etisk umulig og uakseptabelt.

Å oppfordre til angiveri og nærmest forby medmenneskelighet mot syke mennesker i nød er både inhumant og forkastelig. Jeg har lest, sett og hørt mye rart politisk. Men dette tar kaken og er virkelig ille. Hva gikk galt her?

Bilder og publisering. Kommende helg begynner jeg å legge ut bilder og jobbe målrettet med den helt nye fotowebben. Planen var å begynne alt denne helgen, men et stykk ekstern harddisk, som tidligere omtalt, skaper stadig problemer. Derfor skal alt materialet tas back-up av før jeg gjør reklamasjon og ber om en helt ny harddisk.

Det finnes grenser. En harddisk som man har hatt i fire måneder skal ikke kræsje fem ganger og nærmest kreve 300 omstarter for å funke normalt. Men nok om det, jeg ønsker alle en flott mandag og ny uke.

Skrevet for Mandag 08. februar 2010.

Publisert  08.02.2010, 10:00
Oppdatert 09.02.2010, 06:40

Del på Facebook  Del på Twitter

Det er tid for å belyse et par ting litt.

Moralen sliter

2009 endte som mange vet med en tragisk skyteepisode på et kjøpesenter i Espoo. Finnene hadde fått en ny tragisk flekk på sitt nasjonale rulleblad. Seks mennesker døde. Sjalusi og hevndrap på ekssamboerens kollegaer var grunnen. Ikke mange timene inn i 2010 kan man lese om en kidnapping av en fire år gammel jente på en kant, mens karikaturdebatten igjen blusses opp påny.

Drapsforsøk på karikaturtegner flytter den sistnevnte debatten over i et nytt lys og kaster et farlig perspektiv. Råhet, uforsonlighet og mangel på dialog. Det går igjen. I vår tid så handler det om å gjøre opp der og da, ty til vold, skade mest mulig og la noen få lide mest mulig. Hva slags verden der det vi ser konturene av?

Det er en verden der volden rår og hvor moralen vakler. Samvittigheten og hjelpsomheten er nå blitt byttet ut med iskald kynisme over en lav sko. Som gir dramatiske konsekvenser for alle.

Intoleranse og misbruk

Både HMK Harald V og Pave Benedikt XVI advarte mot overforbruk og etterlyste mer menneskelig samhold i sine respektive nyttårstaler. Felles ansvar og mer omtanke for hverandre. I en tid hvor verden sliter med overbefolkning, gal forvaltning av naturressurser og hvor klimakrisen er den økende trusselen mot oss alle. Samtidig er vi mer intolerante enn noengang og gamle krangler blusser opp.

Karikaturkonflikten er blusset opp igjen, som nevnt lenger opp i artikkelen. Jeg mener fortsatt at reaksjonene var altfor voldsomme. Men det kan forstås, fordi muslimene opplevde dette som et hån mot deres religion.

Hvordan ville en avisredaktør reagert om en kristen eller muslim hadde trykt tegninger av dem eller deres familiemedlemmer med grove og sjikanøse motiver? Det ville blitt en huskestue og et lurveleven uten like med politianmeldelser og rettssaker på løpende bånd.

Dialog og fornuft

Jeg har ikke problemer med at medier eller folk er kritiske til religion og maktstrukturer som misbrukes. For misbruk, feiltolkninger og grove overtramp finnes. Det er ikke til å komme bortifra. Derimot så er det måten dette gjøres på og hvordan mediene fremstiller saker. Savnet av en debatt der dialog, fornuft og et helhetelig søkelys settes i fokus, er så tilstede.

Ved å dra opp gamle konflikter som ikke engang er løst, for å så gjemme seg bak en ytringsfrihet man ikke vet hvordan å bruke rett, blir helt feil. Dagbladet gjorde dette senest i julen og stigmatiserte i to artikler en milliard mennesker. Kildekrikk, dybde og fakta? Næh, totalt fraværende.

Forståelsens makt

Jeg mener at det blir med forståelsen for mennesker, religioner, kulturer, legning og særtrekk som med all mobbing. Det begynner inni oss selv. Selvfølelse, selvtillit og forståelse er alle innebygde redskaper i ethvert menneske som må utvikles kontinuerlig. Idag byttes forståelse og fornuft ut med kravet om å ytre sin rett til enhver tid.

Vi er sÃ¥ opptatt av Ã¥ kunne «si ting som de er». Men dette brukes som en utslitt sovepute og er et produkt av vÃ¥r egen misforstÃ¥tte selvgodhet. NÃ¥r vi ikke engang kan føre en fornuftig samtale, hvordan skal man da kunne nÃ¥ frem til og forstÃ¥ et annet menneske?

Forståelsens makt ligger i å kunne se ting fra flere sider i en sak, forstå flere kulturer og være villig til å finne løsninger på hvordan å fungere sammen, respektere hverandre til tross for ulikheter, uenigheter og mulige kulturforskjeller.

Kommentar: Inntil vi kommer dit, så vil verden være en rå, farlig og ufin plass å leve på. Mennesker har blitt slemmere. Forståelse har blitt byttet ut med manglende forståelse, selvgodhet gjelder istedenfor godhet.
Vold, konflikter og intoleranse gjelder fremfor dialog, toleranse og medmenneskelighet.

Publisert  03.01.2010, 09:40
Oppdatert 03.01.2010, 09:50

Del på Facebook  Del på Twitter

Budskapet virker enkelt, men i ettertid har det ikke visst seg å være like enkelt.

Program ble til mur

Kvalifiseringsprogrammet som ble lansert i 2005 gikk raskt fra å være en vei ut i jobb til å bli murveggen så mange i ettertid har møtt på. Som kjent er det vanskelig, om ikke umulig å komme seg gjennom eller forbi en murvegg. Arbeidsløse som syke (ofte kronisk) syke har i tur og orden blitt skjelt ut offentlig media de siste årene. Uten at den ene eller andre har tatt seg bryet med å komme til bunns i problematikken.

NAV sliter som ofte omtalt med sin reform og det har skapt sine ofre. De svake og arbeidsløse er i en sårbar situasjon hvor fallhøyden er større enn veien oppover til et verdig og komplett liv. Dette vektlegges altfor lite. Fordi det ikke passer seg eller gjør godt i langsiktig perspektiv.

Menneskeverd og likeverd

Jeg liker godt slagordet «Alle skal med». Men jeg tror man først som sist bør innse at ikke alle kan komme ut i jobb. Samfunnet er i konstant endring, noe som igjen gir høyere tempo enn før, beintøffe krav og som ikke tar nevneverdig hensyn til helse og funksjonalitet. Ikke alle har den gaven Ã¥ være friske uten ballaster eller helseplager som pÃ¥virker arbeidsinnsatsen og evnen til Ã¥ arbeide.

Menneskeverd og likeverd er iferd med å bli mangelvare i det moderne samfunn, hvor profitt og effektivitet ofte er viktigere enn mennesket bak arbeidet. Kan du ikke jobbe så betyr det sosialpenger eller trygd og et stempel som samfunnsbyrde og taper.

Inkludering vs eksludering

Den siste og kanskje viktigste faktoren er inkluderingen i et allerede beintøft og usikkert arbeidsmarked. Er du trygdet eller har stått utenfor arbeidsmarkedet i lengre tid så er døren oftere stengt enn åpen. Enda regjeringen sier de skal ha mer fokus på dette og vil ha slutt på diskriminering i arbeidslivet. Likefullt forekommer den hver eneste dag.

Det blir simpelt og lettvint å be folk komme seg opp morran og ta seg sammen når man ikke er villig til å se på hele situasjonsbildet og forstå hvorfor folk ikke jobber nok eller blir sykere enn før.

Å angripe et problem gjør man ikke med å skape nye. Å sette funksjonshemmede, syke og trygdede bakerst i køen viser at man ikke har forstått noe som helst eller er villig til å løse et langsiktig problembilde.

Kommentar: Trygd er ikke smittsomt, det er resultatet og et produkt av et samfunn der det kun er plass til noen og langtifra alle. Det gjør noe med mennesker, både fysisk som psykisk.

Publisert  01.11.2009, 00:05
Oppdatert 05.11.2009, 18:06

Del på Facebook Del på Twitter

For spørsmål eller kommentarer, bruk kontaktskjemaet.

Mot andre

Man er mot andre slik man vil at de skal være mot en selv. Det er en fin leveregel å leve etter. Så langt det lar seg gjøre, forsøker jeg å være imøtekommende mot menneskene rundt meg. Dog så er det ikke alltid like enkelt, men å strebe etter det mener jeg allikevel er helt riktig å gjøre. Man kommer ikke helt overens med alle, det må en bare innse.

Det er viktig å være ærlig mot seg selv og det man tror på. Man skal ikke måtte finne seg i alt og det er ikke mulig å like alt eller alle. Fakta og livets realitet like mye som filosofi. Allikevel er det så viktig å ta ting for hva de er og huske på hvem man er, hva som betyr noe og hva man kan bidra med.

Tankevirksomhet

Jeg liker å tenke. Mye. Sannsyneligvis altfor mye også. Det gjenspeiler seg i nettstedets navn og konseptet også. Slik har det vært siden jeg fattet interesse for mediene og livets merksnodigheter selv, som liten gutt. Siden den gang har det ikke vært noe vei tilbake igjen. Hverdagsfilosofi eller litt dagdrømming i ved vinduet. God trim for hjernen og godt for sjelen.

Jeg liker også å lese, se eller betrakte det som skjer rundt meg. I nyheter som i aviser eller der ute i gatene. Foran min skjerm og tastatur så gjøres det gjerne opp meninger om det som foregår i inn og utland, i tanker som i sinn. Smått som stort, enkle som kompliserte ting. Roten til alle holdningers mor.

Verdiene

Verdiskapning som i opptreden, etikette og væremåter, er en del av hverdagsfilosofien min. Lever enkelt og ønsker å gjøre godt mot andre. Det er ikke mye jeg ber om, men at du tar meg for den jeg er. Intet mer eller mindre. Jeg møter deg på samme måte. Gjennom fellesskap, hjelpsomhet, menneskeverdet, tillit og lojalitet kjennetegner meg som medmenneske.

Dette er basert på mine verdier og hjertesaker som danner grunnlag for mine holdninger, engasjement og hva som opptar meg i dagliglivet. En verden der alle mennesker har like muligheter, uavhengig av kjønn, hudfarge, religion og etnisk opprinnelse.

• Hjem • Om meg