Mens ting er i konstant endring skal jeg dele litt nytt med dere.

For noen ting èr nettopp det, i konstant forandring. Helt siden den trange fødselen i 2006 og noen navne og profilskifter senere, så begynner ting å sette seg. Noe linkearbeid igjen, noe oppdatering av statisk info, men mest av alt: en satt identitet. Sånt kan ta tid, som i åresvis. Jeg har prøvd mye. Noe har fungert og mye har ikke fungert.

Idag skrev jeg mitt første dikt, lydklipp er nÃ¥ blitt tatt i bruk og iløpet av høsten blir det et mindre ansiktsløft pÃ¥ nettsidene. Det har tatt litt lengre tid enn forventet, men dette er forhold jeg lite kan gjøre noe med. Det kan bli interessant og samtidig kjærkomment. Etter seks Ã¥r trengs litt «lakkering av vraket».

De som titter innom nettsidene bør merke seg at mange gamle artikler er blitt flyttet til kategorien Webarkivet.

Film er noe av det jeg anser som kultur med den store K`en. At man har blitt kresen med årene er helt klart. Skal iløpet av kort tid se The Wolfman, Kon-Tiki og har store forventninger til Hobbiten som kommer på kino mot slutten av året.  Den siste Batman filmen ser jeg også frem til å se, men dog på Blue-Ray. Har vært for mye styr rundt den filmen til at den bør sees på kino. Filmanmeldelser kommer.

Sladder er vel litt innen samme sjanger eller kan vel sies å være det. Nå er det duket for enda en runde med Farmen, som jeg gjetter meg til at kommer på TV i 2013. Hva det er med dette programmet vet jeg ikke helt, men det er vel noe med å se hvordan folk reagerer i en presset setting der man må leve anno 1912.

Selvtillit kan være enten en pådriver og gjøre godt, eller så kan det være en pine når man føler seg helt på bånn og omtrent har det som en tornebusk i stormfylt vær. Våt, filleristet og uten adresse. Men musikk, det å dele sine tanker eller bilder har hjulpet og hjelper. Gode venner er også fint å ha i slike stunder. Pilen peker oppover igjen, jojo`en er kastet veggemellom og det er grunn til å smile. Ting går jo fremover. Er musikk en form for terapi? For meg har i det ihvertfall vært det siden tenårene.

De neste to uke skal jeg dele en bildeserie med dere, fra Østensjøvannet på denne tiden ifjor. Akkurat ett år siden i disse dager. Fugler, himmel og stemningsbilder får jeg aldri nok av. Sharkey skal snart til pers også, så forvent enda mer bilder fra samme kant i en fremtid nærmere enn du forventer.

Fremtiden er nå, det er idag og imorgen historien skrives. Snart skal deler av heimen pusses opp og bilder legges muligens ut. Mens skulderne senkes, bøker leses og det er tid for å bli skikkelig voksen. Ikke bare litt, men helt. Er du flink til å gi ting tid? Det er ikke jeg, eller det vil si: jeg var ikke. Nå må jeg være det. For å trekke enda en paralell tilbake til da nettsidene startet, så ville jeg gått i taket. Men idag? Nei.

En tyrann 3000 kilometer unna eller 3000 tyranner èn kilometer unna. Når noen prøver å trekke deg ned, så ikke hør på dem. Skjenk dem heller gode tanker. Du er bra nok, du er bra og har alltid vært bra. Smil, senk skulderne og tro. Vi har alle tro, men er ofte litt for opptatt med uvesentlige ting til å forstå det.

Skrevet for Søndag 26. august 2012.

Publisert  26.08.2012, 17:30
Oppdatert 26.08.2012, 21:00

Del på Facebook Del på Twitter

Disse ord: tenkes, sies, skrives og èr.

Hvem er egentlig NAV til for? Det spørsmålet stilte en kompis av meg for noen uker siden. Stadig leses det om virkelig trengende som avspises med et blankt avslag, mens mennesker som er en trussel for rikets sikkerhet sponses. Er det riktig? Det synes viktigere for en regjering hvis mottoet er: Alle skal med (tvang, bare med finere ord) å støtte mennesker som kan ta mange menneskeliv enn å hjelpe de som virkelig lider.

Min påstand er at de ikke har lært noen ting av 22. juli 2011 og heller ikke er interessert i dette. Norge er et land som råtner innenfra og kanskje vi hadde trengt krise av samme type som Hellas har, før våre fullstendig bevisstløse politikere våknet og tok seg kraftig sammen.

Tidligere denne uken skrev jeg om dyrehold og tenk deg om dette hadde vært dyrene våres som behandlet oss slik. Har du i det hele tatt tenkt over det? Eller tar vi alt så for gitt at man simpelthen bare gir blaffen? Rosatoner? Når man begynner å skal farge pelsen til en hund rosa så har det gått for langt. Dette handler ikke om mote, det er dyreplageri og galskap.

En hund er ikke leketøy eller noe man prøve ut motetrender på. Hvorfor kan du ikke behandle dyret ditt med respekt? Hvorfor skal man hele tiden endre ting? Hvorfor ikke heller la ting være som de er? Vi mennesker er blitt despoter som hele tiden begjærer og lyster etter mer og mer. Kjødets slaveri og fullstendig forfall.

Månedens er tilbake. Det er også Ukens godbit og denne gangen blir det kaos. Le Tour De Chaos sånn cirka. Men det kommer senere. Kanskje sammen med en filmanmeldelse også. Kino er det blitt dårlig med i sommer, men tar det igjen til høsten når mørket siger på. Merkelig det der. Både kino, kultur generelt og tekoppen funker/smaker bedre om høsten og hvorfor vet jeg ikke. Men at det er slik, utvilsomt.

Hun kastet klærene. Han kastet klærene. De alle kastet klærene. Hvorfor? Oppmerksomhet. Jeg snur meg demonstrativt vekk. Enten det er i avisene, på TV, i magasiner eller på kjøpesenteret. Om dette er eneste måten du kan kommunisere eller vise deg frem på, vel da foretrekker jeg stillheten. Alltid.

Sånne ting får meg til å tenke på debattkliamet denne uken også. Gang på gang har man forsøkt i sosiale medier å terpe opp temaene omskjæring og abort. Hvorfor? Åpenbart fordi de venstrevridde og liberale ikke får viljen sin. Altså: de greier ikke å få igjennom dødskulturen sin. Det handler nok mer om en måte å tenke på, som ville fått enhver gammelkommunist til å juble uhemmet. Og når alt stoppet opp? Hva da?

Jeg er glad mamma ikke tenkte slik. Og jeg er glad for Ã¥ ha det priviligiet Ã¥ kunne ha dyr og gode mennesker rundt meg. En gammel rumensk-ortodoks munk sier følgende i et videoklipp: – Jeg vil ikke være av denne verden. En virkelig tankevekker for mitt vedkommede (og dette ble sagt for 22 Ã¥r siden). God helg.

Skrevet for Lørdag 07. Juli 2012.

Publisert  07.07.2012, 00:30
Oppdatert 07.07.2012, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Mens man sakte nærmer seg årets første dusin.

La oss være litt dyriske idag. Det er fredag og det er helg. Ferietid, feriedag og bare kos (nesten ihvertfall). Sharkey ankom igår og er allerede blitt innviet. De første bildene kommer ganske snart. Dyr er forresten fascinerende og ser ofte på Discovery Channel. Et program som heter dødelig nærkontakt er noe jeg ofte ser på. Et kamerateam ville sjekke ut hvor nærme de kunne komme en hvithai og en krokodille.

Forbløffende dyr. Livsfarlige og av slaget man må behandle med varsomhet og respekt. Alternativet er den sikre død. Visste du at selv flodhester holder seg unna krokodiller. Dette er et dyr som kan dele et menneske i to. Noe som forteller litt.

Alle har vi vel en historie om Ã¥ «legge» en orm i sengen. Men hva om du vÃ¥kner opp og faktisk finner en sint orm i sengen din? En grinete slange pÃ¥ badet er heller ikke Ã¥ kimse av. Men det finnes farligere varianter enn disse to. En av drømmene mine er Ã¥ kunne ta skikkelige gode bilder av nettopp slanger. En av disse dagene.

Dyreparken i Kristiansand, København Zoo, London Zoo og New York Zoo står høyt opp på listen over mine drømmesteder å dra til. Dyr er rett og slett herlige. Uten dyr er verden en mye fattigere plass.

Skyer slutter aldri å fascinere meg. Det har nok den som titter innom funnet ut for lenge siden. Hvorfor blir skyene som de gjør? Litt om det kan leses her. Stemningsmakerene, stemningsskaperne. Jeg mener at skyer også former våre dager. Jeg lar meg rive med av fargene, formene og den settingen de gir. Enda en grunn om at jeg fabler litt om å komme meg til Amerika. Her er ett eksempel.

Det er noe med lufttrykket som gir noen helt fantastiske skyformasjoner der. Tar du med andre faktorer som New York, baseball og nysgjerrigheten pÃ¥ livet «over there» sÃ¥ har man en slags god-grunn-pakke for Ã¥ reise pÃ¥ tur. NÃ¥r vet jeg ikke ennÃ¥.

By i byen. Mange tenker på Nydalen som jo egentlig er det. Man mangler vel kun et rådhus. Det samme kan fint sies om Fornebu. Fjordbyen i Bjørvika skyter jo frem mot 2020 også fart. Nå kommer i tillegg Ensjøbyen. Det gamle industriområdet gjøres gradvis om til by i byen. 7000 nye boliger skal bygges her og det betyr også ny T-banestasjon iløpet av en to års tid.

Når det lar seg gjøre skal jeg dele utviklingen her med dere, i form av bilder. Er spent på hvordan dette blir siden jeg synes Ensjø lenge har vært et heller dødt område. La oss håpe de klarer å gi stedet litt mer liv og varme.

Mens de fikser på T-banen, Oslo S og ferie går sin gang så skal det fikses litt også her. Har flørtet bittelitt med tanken på et kanskje nytt utseende til webben (som en variant B). Men dette ligger kun på tankenivå. Det blir noe endinger på forsiden, litt endringer i farger og noe annet småplukk. Man minnes ordene fra barneårene godt: Never change a winning team!

Hva er så gode bakeverk? Gode kaker vel. Og hva er gode kaker? Jo, kaker baket med kjærlighet, de rette ingrediensene og av noen som kan lage mat og bake. Snille tanter eller gode venner. En kake beriker en kakemoms sin hverdag. Særlig sunt er det ikke, men godt.

Hverdagslykke II. En kjælen pusefrøken på fanget som durer som et helikopter, mjæver og koser seg når hun får magekos er ikke bare sjarmerende, men også bare så søtt og en kosestund verdig. Hverdagslykke det også. God helg ønskes alle og enhver.

Skrevet for Lørdag 30. juni 2012.

Publisert  30.06.2012, 14:00
Oppdatert 30.06.2012, 16:30

Del på Facebook Del på Twitter

O sumartider hej hej.

Det låt vel slik eller noe i den duren fra mammas 10 eller 20 på topp kassett med Thomas Ledin. Nå er det 28 år siden og man forstår omsider at siden den gang så har man både blitt voksen, sur, grå i håret og at sommer fortsatt er sommer. Den har gått fort som tiden ellers gjør i disse dager. Aksen spinner, vi lever, skattepenger er utbetalt, systemene kræsjer og alle snakker om frekke Pirlo idag.

Juni er nå inne i sine siste dager for denne gang. Ihvertfall for 2012. gang. Dagen har gått med til foto og webfiklerier og har snart, skrevet og gjort om på nettsidenes statiske innhold. Joda, det tok sånn cirka syv år bare. Ja, ting tar tid. Har da alltid sagt det.

Skal bli så flott å endelig kunne åpne dørene sånn offisielt uoffisielt. Ikke at mine nettsider vil sprenge noen grenser eller være den neste store greia. Men for meg er det bittelitt stort. Feirer det sikkert med litt lunken Coca Cola og noe chips fra igår. Mye gamle som nye bilder kommer også nå. Har børstet litt støv av gamle og nye bilder som er lagt i sine rammer. De er ikke mange tasteklikkene unna.

Gå videre eller la det være. Mange er nok uenig med Bjørn Ihler i at man bør la Utøya være og la stedet være for de som døde der for snart et år siden. Man bør tenke godt igjennom dette og heller arrangere årets AUF leir et annet sted mens man tar endelig stilling til dette.

Hvor er solen skriver så mange. Jeg synes ikke sommeren har vært så aller verst til nå i år og ser frem til juli måned. Da kommer den nye Periphery skiva ut, gromsaken er omsider i hus og det blir masse fotomoro fra morgen til kveld. Østensjøvannet, by, fjell og bygd. En kompis spurte sist uke på Nesodden hva lykke er. Hverdagslykken er å gjøre de små tingene og allikevel glede seg over de store øyeblikkene det gir.

Musikk ja. Jeg må bare si følgende: lykkes du ikke som artist, så er det best å bare være ærlig med seg selv. Finn heller på noe annet. Behold klærene på, behold verdigheten og tenk om folk kunne slutte å advokatere syke verdier som ikke har rot i noe som helst. Lær av disse karene. Gojira er navnet. Husk det!

Zombier. Grøss og masse blod. Ikke kunne jeg ha forestilt meg at man skulle la seg fascinere så av dette merkelige greiene. Men joda, The Walking Dead som jeg nylig kjøpte sesong 1 av, har fascinert meg til en viss grad. Kanskje på grunn av settingen, musikken og måten det er laget på. Konseptet i seg selv er ikke nytt eller grensesprengende.

Men det blir snart en liten anmeldelse av sesong 1 mens man venter på sesong 2. Mens butikksystemer, minibanker og hva det måtte være kommer seg til hektene igjen. Er ikke så enkelt med denne teknologien. Kanskje den også vil streike eller trenger en dag på stranden?

Skrevet for Mandag 25. juni 2012.

Publisert  25.06.2012, 20:00
Oppdatert 25.06.2012, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter

Den sjette kvaden er ute.

Det èr en liten stund siden sist. Nå er det blitt sommer, uten at det helt store været har slått til. Som ifjor, men forhåpentligvis så kommer det snart. Ukene har ihvertfall gått fort siden forrige skikkelige oppdatering og så mye har skjedd. For mye. Er inne i en litt lei periode, men anser meg ferdig med de verste grublingene for nå.

Når det er skrevet så blir det en liten profilendring på nettsidene. Bøker vil fortsette som nå, men snart havne i en ny og egen kategori. Meninger har jeg fortsatt nok av, men ikke alt skrives ned. Kultur, foto og metro blir mer prioritert fremover. Men skal kommer nøyere inn på dette over sommeren.

Fotball. Egentlig hadde jeg mistet interessen for dette mer eller mindre. Men iblant kan man la seg fascinere og bare sjekk ut klippene fra Argentina-Brasil som endte med 4-3 seier til Argentina. At Euro 2012 (fotball EM i Ukraina og Polen) er i disse dager passet jo godt inn. Har sett noe, men på langt nær alt. Skal nok sjekke ut noen av kampene fremover, men er selektiv.

Kultur ja. Fotball, kan det kalles kultur? Jeg ser ihvertfall frem til noe som èr kultur. Nemlig god film. The Dark Knight Rises, Hobbiten og siste sprell fra Sherlock Holmes på dvd. Er nok mer skeptisk til at man skal koke sammen enda en Jason Bourne film. Kan Skyfall løfte opp James Bond igjen? Tja. Forventer ikke mye.

Brudd? Brekke? Neida, ta det med ro. Skal ikke brekke noe som helst. Jeg har som sagt tenkt ferdig og mye tid vil gÃ¥ med pÃ¥ Ã¥ pugge ting pÃ¥ ny, lese og forstÃ¥. Det blir faktisk «sommerferien» min i Ã¥r. Litt oppussing i kÃ¥ken skal forøvrig føre til at jeg kan bryte helt. En gang i tiden sa jeg at man hadde funnet den rette veien. Vel, den leder mot øst. Det innser jeg nÃ¥. To+ Ã¥r senere.

Har du som (leser dette) forresten lagt merke til hvor ofte den sittende regjeringen nå snakker om ordene forbudt, forby, dette skal vi stoppe? Særlig originale er de ikke. Vokste opp med disse sovjetunionsfrasene på 1980-tallet. De røde er nok rødere enn de vil innrømme.

Jeg tar meg i Ã¥ undres over mye. Deriblant hvorfor folk røyker ting det er tjære og industriavfall i. Eller at man drikker alkohol, et stoff man oppbevarer ting i, renser fotoutstyr med og ellers preserverer ting med/i. «Det er gøy»? Hva er gøy med Ã¥ utsette seg selv for slikt? Det er ikke lenge siden man streiket og illustrerende var det at vekterne ikke forsto hvorfor de streiket.

Ã… oppleve at folk med vesten det sto skrevet «streikevakt» pÃ¥ nærmest lo deg opp i ansiktet, mens de delte ut flyers og ville unnskylde at man frontet en grÃ¥dighetskultur. I Europe er det gjeldskrise, i den tredje verden sulter mennesker og i nord klager vi fordi man ikke fÃ¥r ekstra høyere lønn. Jeg blir uvel av slik egoisme.

Foto foto foto foto! Det blir mye foto fremover og skal legge ut flere bilder. Og etterhvert bedre bilder. Noe nye godsaker er også kommet i hus. Det presenteres litt senere. Noe gjestefoto er det også blitt og også det kommer om en liten stund. Har blitt med i en ny fotokonkurranse og mitt bidrag finnes her. Har jo en bråte med bilder som deles med dere også. Fra ifjor som i år.

Flyvende eller fallende elg er kanskje ikke det en forventer når man er på handletur. Litt tragikomisk dette her. Det er ikke alltid så lett å være skogens konge. På tampen så ønskes 3G dekning på T-banen i Oslo svært velkommen. Siste linje idag bruker jeg til å lyse fred i minnet over Fr. Arnfinn Haram. Hvil i fred broder.

Skrevet på og for Torsdag 14. juni 2012.

Publisert  14.06.2012, 15:00
Oppdatert 14.06.2012, 19:00

Del på Facebook Del på Twitter

Lucky no.3, kaboom!

Tiden går og den går altfor fort for meg. Februar og fortsatt kaldt som godt. Men jeg liker det. La oss håpe det vedvarer etter strømregningen også. Så hva er status for nå? Joda, jeg forsøker å henge med og legge ut nye ting så godt det lar seg gjøre. Bilder, filmanmeldelser, tanker og diverse småtterier. Det blir en ny runde med overhaling tidlig i mai.

Masse nye bilder venter også på å få slippe til og det skal de. Tidsnok. Har noen lagt merke til at jeg har fått nye bilderammer? Den alltid så eminente VampBea har gitt meg noen old-styled rammer. Gleder meg til å bruke de fremover.

Du har helt sikkert allerede festet deg ved ordet pause og tenker: nå igjen? Ikke riktig ennå og skriver dette allerede idag for å se hvor godt du som leser egentlig følger med. Dette annonseres også når det trer i kraft, men kan nå si at det blir i slutten av måneden og frem til i begynnelsen av april. Hvorfor? Er det nødvendig da? Kan du ikke skrive fordet? Nei, jeg kan ikke det.

Fordi det er en tid i året der man bør gi avkall på unødige ting og bruke tid på stillhet, kontemplasjon og sette det aller høyeste først. Jeg sier det slik og legger ikke noe nærmere forklaring i dette. Denne tiden kalles stilletid.

Noe annet jeg gleder meg til når våren er ankommet, er filmen Battleship. Etter filmtrailerne å bedømme ser den særdeles heftig ut og det ser ikke helt bra ut for menneskeheten. Så nylig også Ghost Protocol som er film nummer fire i Mission Impossible serien og anmeldelsen ligger ute nå. Tenke seg til at Chronicles Of Riddick 2 skal spilles inn snart også med Vin Diesel og Batista (ex-WWE stjerne). Wow.

Mens man undrer seg over dette med relasjoner og da særlig familierelasjoner. Gi og ta settes ikke like høyt i alle familier og iblant kan det virke som om noen mennesker ønsker å ha konflikter gående og seile under falskt flagg. Begjær, egoisme og manglende respekt har ødelagt mange familier.

Tilslutt så vil jeg nøye meg med å si at Luis Suarez nok har et holdningsproblem som Liverpool bør ta tak i, før mannen ødelegger alt. For seg selv og klubben.

Skrevet for Lørdag 11. Februar 2012.

Publisert  11.02.2012, 20:00
Oppdatert 13.02.2012, 14:00

Del på Facebook Del på Twitter

Januar er en seig måned. Samtidig er det en god tid for refleksjon og tanker også. Det har vært mye av det siden juletider ifjor. Igår skrev jeg litt om lykke og det kommer et lydklipp snart. Forklarer mer der om dette med relasjoner og det å kommunisere med/føle seg vel sammen med andre mennesker. For det er ikke alle mennesker man går like godt overens med eller klarer å kommunisere med.

Tid. Ja, det kan ta tid. Mye tid, å rydde opp i slike ting. Veien fremover i forhold til noen mennesker er litt uklar i skrivende stund og bare tiden vil vise hva som skjer. Jeg stoler på min Far og lar Han vise veien. Alt har en mening, selv i krevende og prøvende perioder som denne har vært.

Webmessig er ting nesten som før og har oppdatert litt sider i morgentimene. Ja, det er pussig hvor effektiv man kan være når man ikke får sove og vet at høymessen ikke er mange timene unna. Skal nok oppdatere litt mer senere idag og prøve å gjøre meg helt ferdig. Det hadde vært så fint å vite at man kun har daglige oppdateringer igjen. Hadde en lengre webpause før jul og den forsinket ting litt.

Tidsmessig har ting endret seg litt også iløpet av 2011 og vil nok mest sannsynelig gjøre dette året også. Om det går som man ser for seg. Jobb to dager i uken, sosiale ting, to nye prosjekter og et aktivt trosliv gjør at døgnet ikke lenger har nok timer. Men på mange måter er det bare vidunderlig.

Foto har endelig blitt gjennopptatt igjen og har tatt litt nye bilder i det siste. Senest for noen dager siden, men de ble heller sørgelig dårlige. Kveldsfoto i kulda med stativ og altfor høy ISO ga bare masse støy og tull. Desverre. Men nye bilder legges ut. Kanskje allerede senere idag. Kommer også til å gjøre om siden om bakgrunnen for min fotointeresse. Jeg liker meg bedre bak kamera enn foran kamera.

Ellers håper jeg i tiden fremover at man kanskje kan gjennoppta kontakten med noen gamle bekjentskaper, som kan bli til vennskap igjen. Er stort sett veldig tilbakeholden på å nøste opp i gamle kapitler fra fortiden. Men disse to har jo gitt meg mye glede før. Vi får se. Kan bli positivt. Eller ikke. Også her vil tiden vise.

Tilslutt har jeg lyst å snakke litt om verdighet. Enten man snakker om rasisme, noe jeg får minne om at går begge veier eller når et menneske gjør narr av et annet. På grunn av for eksempel hår, handicap, utseende, følelser, tanker, verdier og grunnholdninger. Hva med deg selv? Har du gransket din egen samvittighet og dine egne holdninger?

Gjør meg en tjeneste: vær ærlig med deg selv. NÃ¥r du tilgir noen sÃ¥ skal du faktisk følge det opp med hjertet og ikke bare skrive det eller si det. Ellers blir det falskt. Ikke gjør narr av en skallet, en funksjonshemmet eller en med annen hudfarge fordi du vil være pÃ¥tatt morsom, trendy eller «i tiden». Da er du bare kynisk.

Skrevet for Søndag 22. januar 2012.

Publisert  22.01.2012, 15:00
Oppdatert 22.01.2012, 16;40

Del på Facebook Del på Twitter