Kultur kalles det.

Duebæsj eller oversminkede øyevipper er også det. Eventuelt en million treff for litt kos utenfor ekteskapet. Slik er visst også viktig for barn i 2013. Nyskapende, i tiden eller hva nå mennesket idag omtaler sin galskap som. Tidsklemmer, likegyldighet eller manglende evner. Det kan være så mangt. Jeg er syk. Meget syk og deprimert visstnok. Ifølge blant annet en forsker.

Ihvertfall om man skal tro en forsker. Han har sikkert fått betalt. Godt betalt. Mange får det, bare man firer litt på meningene sine. Legger de vekk for en stund. Trykke-ti-trykk. Penger inn på konto. Selvbedraget i boks igjen. Game-set-match. Lendl wins.

Vent litt nå. Stopp en halv! Lendl har forlengst lagt opp og er jeg syk, da er det eventuelt noe man må ta opp med fastlegen. Jeg skal ikke blogge en elv med tårer eller skamme meg fordi jeg ikke drikker alkohol eller gjør narr av ekteskapets sakrament. Å helle i seg gift som alkohol faktisk èr gir ikke noe svar på hvem man er som person.

Fordi jeg tenker selv, ikke følger trendene eller er som alle andre, så er jeg garantert kjemperar, superfarlig, ekstrem og helt sikker like forferdelig som de som har tatt mange uskyldige liv i Algerie. Også lurer du på hvorfor jeg blir uvel av egoismen og alt bare mitt?

Spør meg. Jeg er jo syk! Ifølge deg altså.

Publisert  21.01.2013, 15:30
Oppdatert 21.01.2013, 16:00

Del på Facebook Del på Twitter

Fra A til Å på sitt vis. Bare på noen uker.

Har du noensinne bare følt at dagene og ukene omtrent har gått i ett? For min del egen del har det virkelig vært slik og en tid som har vært preget av mye tanker, kvaler, dårlig samvittighet, rådspørring og avgjørelser. Noe er nytt, noe er vedlike selvom det blir litt annerledes nå. Hva har jeg funnet ut av? Jo, at det å begynne å lese ikke er så dumt og jeg skal lese mye fremover.

Lære meg å lese og faktisk like det. Ny kunnskap er nødvendig for meg.

Siden forrige bok er også bebisen min tilbake (vi snakker altså om et Canon 45DII kamera). Det har vært latter, foto, tårer, gleder, ahaopplevelser, tur til Botanisk Hage og en god runde med skikkelig sommervarme. På akt IV av mai.

Sier for mye og tenker for mye. En kompis av meg sier at det er et problem han har. Er dette et problem da? Ja, jeg både tenker og sier for mye også. Selvom jeg vet at fremover så må man bare ta tiden til god hjelp.
Noen forventer sikkert ting. Jeg vet ikke helt hvordan veien går seg til, så derfor kan man ikke heller forvente noe. Ingenting har endret seg. Jeg liker det jeg ser, føler og opplever nå.

Midt oppe i dette så sier mennesker at de liker meg, setter pris på hjelpen jeg gjør og er takknemlig for det. Hva skal man si? Det føles jo godt og rart. Særlig siden jeg ikke helt makter å glede meg over dette. Lar det heller få komme når alle følelser og tanker har blitt litt mer kontrollert.

Pizza, latter, opera, katter, mer tanker, en hyggelig prat med en bror i troen bak Nationaltheatret idag og en eim av røkelse som langsomt letter fra rommet. Joda, dagene og ukene har alt i alt vært bra de. To ting jeg setter stor pris på er det vakre kontra det enkle. Ikke gidder jeg over eller underanalysere det heller. Noe bør faktisk være mystikk.

Streiken som etterhvert blir svært omfattende, Gerrards skrekktackling igår og oppstyret rundt og etter Melodi Grand Prix. Alt sammen er til å riste på hodet av. Istedenfor, så server jeg dere en skikkelig musikalsk godbit (disse burde vunnet alle Melodi Grand Prix!).

Skru lyden opp, gi den firbeinte en godbit og syng med. La Eurovision være nettopp Eurovisjon. En gris er en gris, uansett hvor godt du sminker den.

Publisert  27.05.2012, 20:00
Oppdatert 31.05.2012, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter

Etter fem kommer seks og den første maiuken har straks nådd sin finale.

Først ble det sommer. Trodde man. 20+ grader og fullt liv. Så falt temperaturen. Det snakkes om snø enkelte steder. Ting snur fort. Slik er det med livet også. Mange tanker går til de etterlatte etter svømmeren Alexander Dale Oen som bare ble 26 år gammel. Om man kan dø av for mye og hard trening? Ja. Jeg tror det desverre er mulig.

Det samme gjelder ved å ta seg til rette ovenfor dyr. Selv det med kjælne villdyret har instinkter og man kan ikke klandre et dyr for å være nettopp et dyr. Å posere bak eller foran en geopard er ikke risikofritt. Selvom det kanskje virker uforståelig for noen i 2012.

Det er en av to ting jeg har lyst å være veldig klar på idag: Kåre Willoch har helt rett når han sier at familier vil legge etter i samfunnet idag, fordi den sittende regjeringen fører en politikk som er familiefiendtlig og som promoterer å ta liv fremfor å bevare liv. Akkurat slik man gjorde i det gamle Sovjetunionen. Man kalte det noe annet og menneskene er forskjellige. Men ideene er de samme og like forkastelige.

Personlig vil jeg aldri igjen stemme på en politiker som forfekter slike holdninger.

Det andre jeg vil tale til livs er Oslo sine planer om å søke Vinter-OL i 2022. Nei takk. Dette ønsker jeg meg virkelig ikke. Bruk pengene på nye sykehjemsplasser, mer T-bane og hjelp de vanskeligstilte istedet.
Har ikke politikerne lært noe av Flexus og Holmenkollbakken?

Er alt lov bare fordi det er mai og denne måneden betyr russetid? Julie Nielsen (18) går ihvertfall langt på vei å antyde dette i Aftenposten sin Si:D spalte for to dager siden. Nei, Julie: du tar feil. Norsk lov gjelder faktisk for russen også og selvom det finnes de som reagerer på at enkelte ikke kan oppføre seg som folk, så er man ikke russehatere av den grunn.

Bryter man loven og setter andres liv i fare, bør det få konsekvenser. Hvorfor ikke skolene, myndighetene og politiet reagerer tøffere mot russen er for meg uforståelig. Men den naive tankegangen vi har her i landet så vil det koste liv før noe blir gjort.

Har du forresten tenkt over at på 30 sekunder kan veldig mye gå galt. Fikk erfare det nylig. Jeg er litt usikker på hvordan det blir med timelapse fremover. Men snart er kameraet tilbake fra verkstedet. Lærepenge ja, dyr en sådann. Men det blir mye foto fremover. Lærepenger tror jeg man må påregene som endel av livet også. Men til gjengjeld så verdsetter man de tingene en har mer også.

Har og er fortsatt i en sort sky av tvil. Merk mine ord: tvil gjør ting med en. Ikke alltid hyggelige ting heller. Veien fremover blir ikke lett, den blir derimot knallhard og vil kreve mye. Men om dette er hva Han ønsker, da skal det også bli slik.

Veien til et menneskets hjerte er ofte via mat. Ja, det kan jeg være enig og bakeverkenes fortreffeligheter har jeg alltid hatt tiltro til, mens man feberdrømmer om kvæfjordkake.

Skrevet for Fredag 04. mai 2012.

Publisert  04.05.2012, 20:00
Oppdatert 05.05.2012, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Kan det ha noe med vår natur å gjøre?

Min påstad er ja. Vår natur definerer hvem vi er og farger vår personlighet, våre holdninger og handlinger.
På godt som vondt. Jeg er en tenker og grubler mye for tiden. Foreløbig vil jeg ikke gå inn på hva, fordi dette er en prosess som krever mye tenking, lesning og læring. Men den sliter, den er unødvendig komplisert og samtidig enkel. En god venn sa at mens man går så blir veien til.

Jeg som var skråsikker på at man hadde funnet den rette vei, men så dukker det opp en sidevei. Ikke en blindvei, snarvei eller farlig vei, men altså en vei og man tenker plutselig: men var det ikke denne jeg skulle ha tatt i utgangspunktet? Eller?

Det enkleste er ofte det beste. Rema 1000 sier så i sin reklame og har i åresvis solgt godt. Men også de er kompliserte samtidig som man har et enkelt og nesten genialt konsept. Er ikke det der rart? For min del så må jeg si det ja. Rare ting oppstår og det jeg har sett for meg at var så komplisert, var ikke det allikevel.
Nå undres jeg på om noe èr komplisert eller enkelt. I seg litt gåtefullt, akkurat slikt livet er.

Kanskje man skal enkeltheten i ting mens man venter og skulle ønske at den av-på knappen som Kitty har, iblant kunne vært ens egen. Men som en god venn påpekte: hvem skulle slått meg på igjen? Jeg spøkte med at det kunne Kitty gjøre. Men ikke-levende ting kan ei gjøre slik nytte.

Derfor må man komme seg igjennom livet i kompliserte som ukompliserte øyeblikk. Fordi: livet går opp, men aldri helt til topps og ned, men aldri helt til grunne.

Publisert  25.04.2012, 21:00
Oppdatert 04.05.2012, 00:10

Del på Facebook Del på Twitter

Rett på sak og ærlig, men ledig.

Først og fremst så liker jeg ikke å bli sammenlignet med folk som dreper andre mennesker eller som vil noen vondt. Men jeg får først som sist innse at det er noen valg jeg har tatt som gjør at mennesker rundt en blir irrasjonelle, redde og tyr til unfinheter for å skape en trygghet. For seg selv. Jeg kan forstå det, selvom deres ord svir og gjør vondt.

Men alt har sin pris. Ingenting er forandret. Jeg har ihvertfall omsider fått servert den om at det jeg tror på her i livet ikke faller dem i smak. Å være mainstream, snu etter vinden og være «hip», «i tiden» eller hva nå det er moderne mennesker omtaler seg selv som, har aldri vært noe for meg. Lære, prøve, våge, feile og leve.

Greit, da var den saken avsluttet. Jeg tenker som sagt mye. På hva man skal gjøre fremover, hvordan det nye året blir, hvordan man skal bekjempe uvaner som må vekk og om det blir nytt kamera på meg eller ikke. Bekymrer meg ikke, men funderer og grubler. Det er sikkert ikke bra, men jeg liker å grunne over ting og la de være i mitt hjerte. Hvor skulle de ellers være? I ditt hjerte?

Det er mange steder jeg vil oppleve og mye rart jeg vil gjøre. Aller først gleder jeg meg til å «velte operaen», prøve meg på hverdagsbilder, mer dråpebilder, makrofoto, t-banefoto, fuglebilder og fyke hit som dit med sekken på ryggen og kameraet i hånden.

Pusebilder igår og noen dråpebilder idag. Sistnevnte ble ikke så vellykket tror jeg, men var veldig artig å se vannspruten stå og druene fyke hit og dit. Skal etterhvert få lagt ut noe bilder av dette, om noe ble brukandes da. Det blir mye bilder på nettsidene fremover, men kan ikke kalle dette for en fotoweb. Variasjon vet dere, det må til.

Canon EF 24mm f/2.8 er et objektiv jeg virkelig har lyst på. Til den nette pris av ca 4.000 kroner. Foto: The Digital Picture.

Apropos foto ja, var sammen med en kompis i byen tidligere ikveld og vi tittet blant annet innom Japan Photo på Byporten. Oi, som jeg siklet. Der var det mye snadder hva objektiv angår. Nesten så man blir matt i blikket og veldig rar i knærene.

En veldig fin Onsdag ble avsluttet med en deilig Mc Flurry på Mc Donalds på Alnabrusenteret, før turen gikk hjemover. Ikveld skal jeg bare slappe av, pusle med disse sidene og sortere tankene fra dagen litt. Alle valg har en konsekvens og har bestemt meg for å lese, lære og leve mitt nye liv i 2011. Hva slags muligheter og valg som åpenbarer seg, får bare komme om de er ment slik.

I mellomtiden skal jeg snart legge ut mer T-banebilder og fikse litt på andre ting her. En relativ liste lystig film skal vel også anmeldes snart. Håper alle har hatt en fin onsdag og ønsker dere en fin kveld, hvem dere nå enn er.

Publisert  12.01.2011, 22:00
Oppdatert 13.01.2011, 23:55

Del på Facebook Del på Twitter

De må jo få leve. Du må jo tåle litt.

Man må kanskje det. Enten man liker det eller ikke. Argumentet har jeg fått servert 100 ganger. Minst. Av folk som ikke synes det er så viktig med reglement og at det iblant kunne vært godt med litt ro. Si at du bor i en aktiv blokk på passende størrelse fra tidlig 1960 tall med naboer som blir stadig mindre nøye på det. Pang! Der smalt det igjen gitt og denne gangen trodde jeg naboen over meg var på vei igjennom gulvet.

Men nei, det var bare naboen som «mistet noe» i gulvet igjen. Klokka fem på morgenen. Det var denne natten med søvn spolert. Dette gjentar seg vel en sånn fire-fem ganger pr uke. Hver uke. Hele året. Sur? Kjerring? Nei, ingen av delene. Men høyst våken, har grei hørsel og med sansene i behold. Da får man med seg ting.

Utrolig nok. Det er vel kanskje utrolig at man finner seg i slikt tull. Det slamres i dører hele tiden, ting mistes tilfeldigvis i gulvet, naboens dobermansvalp finner også ut at den skal remje som en stukken gris midt på natten et par ganger i uken. Med fare for å bli beskyldt å være dommer, så kan man bare konstatere at det «ække så nøye ass». De må jo få lov til å leve, slik tante så hårdnakket hevder.

Å skrive et brev til styret kunne vel kanskje vært en mulighet. Men sannsyneligvis så hadde de vel «ikke sett» problemet. Briller til godt voksne mennesker som burde klare å se og tenke selv, har jeg ikke ressurser eller tid til. Mine naboer, egoistene gjør som de selv vil uansett.

Kommentar: Meg, meg, meg, meg og meg. Jeg trenger ferie. Fra naboer som ikke makter å se lenger enn sine egne behov og fra et samfunn som de bare er et skurrete speilbilde av. En lang ferie er det jeg trenger. Jeg er like sliten av dem, som de er av sitt eget liv. Hva forteller det deg?

Publisert  11.11.2010, 07:30
Oppdatert 11.11.2010, 14:00

Del på Facebook Del på Twitter

Det handler om å observere det lille eller mye man ser.

Slufs

Sent i seng og sent oppe. Slik begynte festdagen (for de som vet hva jeg mener). Et øyeblikk så trodde jeg at snøen og vinteren var på vei tilbake. Men fikk høre tidligere ikveld at dette var en blanding av snø, regn, sludd og slaps. Altså slufs. Vinterens siste krampetrekning? Er fortsatt ikke riktig så sikker på akkurat den biten. 10 dager igjen av vinteren og nok tid for litt mer hvite godsaker fra store oven.

Mens man snublet seg til kiosken for å vippe litt på den etiske vekten. Skal man kutte ut sjokolade helt eller ei. En spasertur senere og gave til kusine som har fylt år rikere, har man intet noget klokere blitt. Fokuset må allikevel være på å sette stopper for slavearbeidet. Og slufset, det var borte da.

Det ordner seg

Dagens første observasjon er dette med å stresse eller har dårlig tid. Bursdagselskap på det gode bondeland, nærmere bestemt til destinasjon Grua ventet. Reisen ble avklart i siste liten og det kunne blitt litt kavet-travelt.  Men ting ordner seg alltid om man bare forholder seg rolig. Men det skal sies klart, at slik har det ikke vært. Jeg lot meg stresse opp veldig lett før.

Mye har dog forandret seg iløpet av de siste månedene og året. Det å føle seg harmonisk, mer avslappet og langt mer komfortabel i ulike situasjoner hjelper veldig. Da takler man stress bedre også. Mens man rusler videre på den støvete landeveien, livets vei og løser flere spennende oppgaver. Positivitet og tålmod.

Tynnes ut

Så var det tid for litt kaker og gjensynsglede. Tror nok alt i alt at jeg har blitt mer familiær av meg, men det er alltid rart å se igjen folkene sine som man ikke ser så ofte. Familien. Men det nærmer seg og går seg veldig fint til. Var veldig koselig og er svært takknemlig for gavene jeg fikk idag. Deilig å bare kunne småpludre litt, drikke kaffe, kose seg med litt bakst og så takke for seg igjen.

Merker ellers at det tynnes litt ut. De ulike generasjonene blir eldre, tallet gjester blir gradvis mindre og tanter og onklers barn blir voksne og er ei lenger pliktig å delta. Det er litt vemodig på èn måte, men som forventet og helt naturligvis, siden de blir voksne og vil leve sine egne liv.

Små grupper

Konklusjonen må da bli: at man blir eldre, tiden fyker afsteds, familieselskaper er koselige og at det er greit å lese invitasjoner skikkelig. Først dessert og så en sen middag. Det går så fint. Jeg unner meg dette i et lite gledens øyeblikk på veien, mot en tilværelse fri for alt det som ei trengs. Små skritt istedenfor å bråslutte og bare ende som skrubbet og såret i viljen.

Fortsatt og trolig alltid så vil jeg være de små gruppers mann. Det går bra å være i større selskaper, men jeg vil alltid være i bakgrunnen. Rampelyset er ikke min stil. Dagens to andre observasjoner er disse: neida, du trenger ikke å drikke for å ha det gøy. Da har du bare et avhengighetsproblem.

Kommentar: Svett og vel hjemme etter tur i glovarm bil. Det hjalp med en matbit og noe å drikke. Mens man tenker, skal jeg spare på det? Skjegget mitt. Imorgen skal det dog trimmes og gro videre. Bli en del av meg. Mitt veivalg, dedikasjon og hengivenhet.  Kan vilje og tålmodighet flytte fjell? Det kan la deg bli grunnfjellet.

Publisert  21.03.2010, 23:00
Oppdatert 22.03.2010, 03:40

Del på Facebook Del på Twitter