Å leve enkelt
februar 21, 2010 av TT
Kategorisert under Webarkivet
Idag. På en helt vanlig søndag i 2010. Du har tak over hodet, du har tv, internett, er inne og spiser middag mens du snør ute. Etter maten fikler du med telefonen din og ser en film på Blu-Ray. Med andre ord en helt vanlig dag for folk flest. Men ikke for alle.
Noen må leve enkelt og andre velger det av fri vilje.
Enkelt og spartansk
Det finnes mange skjebner. Noen av dem er ulykkelige og er preget av fattigdom, et samfunn som ikke makter å følge opp eller narkomane som rett og slett ikke får noe sted å bo. Andre derimot velger å leve et enkelt og spartansk liv selv. Opp igjennom årenes løp så har jeg sett noen selv, lest om noen eller blitt fortalt om noen.
Noen bor i parkeringshus, under broer, i kjellere, mellom t-banestasjoner eller i gamle trehytter og snøhuler. Fellesnevneren er at de alle gjør det av hver sin grunn. Det kan virke spesielt, brutalt og hjerterått på mange. Men alt har sin årsak og historie.
Viljen
De som blir tvunget ut eller blir kastet ut og må bo på gaten føler jeg virkelig med. Enten dette være 378 barn, narkomane eller husokkupanter. De som selv velger å bo hytter, grotter-jorhuler eller snøhuler beundrer jeg derimot. Fordi de har en vilje av stål og velger det helt enkle som naturen gir dem, fremfor materielle goder, duppditter, penger og mye av det dagens overfladiske teknologisamfunn har å by deg på.
Å leve et liv uten alt det som finnes rundt oss av overflødige ting idag er mulig. Selvom så mange av oss ikke helt forstår hvordan de klarer, så beviser disse menneskene at det faktisk èr fint mulig. De har tatt et valg det står stor respekt av og som alle har noe å lære etter.
Mine møter
Jeg har møtt det man trygt kan kalle huleboere eller originaler om du vil. Første gang var vel i 1984 eller 1985 da mamma kjørte forbi Blindern (der hvor t-banestasjonen er idag). I en hule der så bodde det en original fyr som i åresvis har kranglet med Universitetet. Det var et spesielt møte. Jeg er neimen ikke sikker på om han lever eller ikke den dag idag.
I mange år på 1990 tallet la jeg også merke til en uteligger som gikk i fillete klær og uten sko på sine svært så forfrosne bein. Han syntes godt og kunne luktes like godt. Men var fredelig og gjorde aldri noen eller noe så mye som en flue fortred. Jeg forsto ikke dengang. Idag forstår jeg litt bedre.
Kommentar: Han tok et valg og valgte å leve slik selv. Ville du gjort det? Ville jeg? Og kan vi forstå de som nå velger et slikt liv? Jeg tenker på dem og beundrer dem om og om igjen for det valget de tar.
Publisert 21.02.2010, 19:00
Oppdatert 21.02.2010, 21:40
