Ord 26-06-2011
Pang! Så kan det være over. I brøkdelen av et sekund kan ditt liv bli forandret. Fra å være glad og gående til halvdød, i rullestol eller skadd og merket for livet. Volden. Råskapen.
Det gale blikket. Et ord. En krangel. En misforståelse. Et knuff. Så lite som skal til.
Råskapen lever. Hver helg. Hver dag. Hver måned og hvert år.
En helg går nå mot slutten og en ny voldssak der en 60 år gammel mann blir slått brutalt i bakken er å finne i VG. Han er ikke alene. Det skjer. Hver dag. Hele tiden og overalt. I Norge som i den vidstrakte og stadig mer dysfunksjonelle verden vi lever i. Siviliserte. Fornuftige. Demokratiske. Vi liker å tittulere oss med så mye rart. Men i en og enhver av oss finnes det så mye uforlåst. Sinne, vold, angst, frustrasjon og vondskap.
Litt «Blikking«, et blikk på noens dame, latter eller bare en uskyldig kommentar. Det kan være mere enn nok. Terskelen mellom liv og død eller frisk og kronisk syk som følge av grov umotivert vold er hårfin. Sånn er det bare, en klassisk kommentar jeg hører ofte.
Likegyldighet. Feighet. Apati. Selvopptatthet. Kollektiv feighet og overfladiskhet. Da er det «greit». Det er jo så mye viktigere å fortelle oss om hvordan fremtidens Norge blir. Orker ikke, gidder ikke, kan ikke eller vil ikke. Det blir nok mange knyttnever før noe blir gjort i et stadig mer sjokkrosa og hjelpesløst Norge.
Publisert 26.06.2011, 21:30
Oppdatert 27.06.2011, 02:20