Derfor må vil blomstre

Alle må blomstre. Ikke bare potteplantene dine eller blomstene i hagen, på Botanisk Hage eller i skogen. Men du og jeg. Alle dyreplagerisakene som kommer til overflaten viser hvor dårlig det står til med oss. Vi er iferd med å visne.

BÃ¥de innvendig og utvendig.

Er ikke dette en tankevekker? Er det ikke en tankevekker at for eksempel myndigheter i andre land gjerne vil bruke sin rettskraft? Men ikke for å ta vare på dyrene vi har rundt oss, naturen eller det som virkelig betyr noe: miljøet vårt som vi lever i daglig? Jeg leser om okseløp, hvalfangst, 18.000 haifinner på et tak eller virkelig avskyelige tradisjoner i Vietnam. Hva har skjedd med menneskene?

Dette spurte en venn meg om her for to netter siden. Jeg svarte at Asia er et menneskelig katastrofeområde og at de både i Kina og Japan har et helt sykt syn på hvordan dyr behandles. Men det gjelder jo mest trolig for resten av Asia og verden. Er det håp? For dyrene? Hva med menneskene?

For dyrene er jeg veldig usikker. Og dette er den mest skremmende biten. Uten dyr vil ikke verden eller vi som mennesker være de samme. Men dette forstår ikke mennesket idag. Alt dreier seg om basisbehovene, meg`et, seg og sitt.

Menneskelig sett: ja. men det er samtidig vanskelig, fordi de ikke bryr seg eller vil ta imot hjelp eller råd fra andre. Derfor sitter dette dypt inne og mye skade kan være gjort før vi vender om og begynner å se omfanget av vårt eget skadeverk.

Hvorfor? Enten du vil eller ikke, så man tilbake helt til syndefallet. Følgene ligger nedarvet i alle mennesker. Det er lettere for oss å være slemme enn snille og deriblant naturen og dyrene får lide for dette. Mye kan nok sikkert forklares av det som skjedde i 1850, to verdenskriger, en brutal revolusjon i Russland og et hardere verdensbilde. Det har fokludret menneskesinnet og gjort oss til tornebusker fremfor vakre blomster.

Det er nå man bør spørre seg: kan vi snu? Og lære seg å se det skjønne i naturen og i dyrene rundt oss. Ikke alt handler om å spise, dekke egne behov eller hele tiden gjøre noe. Men simpelthen se det vakre i alt vi omgir oss med. Det er slik blomster blir til og slik vi burde prøve å bli mer lik blomstene.

Skjønnhet og renhet. Innvendig som utvendig.

Publisert  30.01.2013, 21:00
Oppdatert 01.06.2013, 17:00