Ikke alle fattige er rike
februar 13, 2014 av TT
Kategorisert under Hverdagsliv, Kultur
En slik overskrift kan virke forvirrende. Omtrent like forvirrende som å prøve å forstå seg på byråkratiet i Oslo Kommune. For kommunen og politikerne prater ett språk og folk flest: de prøver å overleve.
Nylig fikk mange seg en overraskelse da de skulle pÃ¥ kino. «Nei, slikt gjelder ikke pÃ¥ kinoen lenger».
Moderne klasseskille
Av ulike grunner finnes det mange som er uføre idag i ung alder og eller som gammel. I Oslo kommune har man til tider tatt hensyn til dette. Men med ny regjering er det nye koster og regler. Nå går det utover de med dårligst råd. Det skal fra nå av ikke lenger være lov med honnørrabatt på Oslos kinoer. Tilbudet på kveldstid er fjernet og er kun på dagtid.
For ikke mange måneder siden sto den nye statsministeren å lovet at hun skulle endre Norge. Gjøre Norge bedre. Det er godt mulig. Så lenge man har penger og sitter godt i det. Og der er et faktum enten man er positiv eller ikke fullt så positiv at Høyre og FrP driver med klasseskillepolitikk.
Dette er klasseskille og et spark mot de som har minst. Hva ønsker man egentlig å oppnå med dette? Få de med mindre å rutte med til å gå mindre på kino? Skape avstander og skiller mellom folk i Oslo. Det er lov å stille seg spørsmål med holdningen til Oslo Kino.
Kino blir luksusvare
Morten Valestrand, økonomidirektør i Oslo Kino hevder til sitt forsvar at fjerningen av honnørrabatten ikke er diskriminerende. Det er godt mulig han selv ikke opplever det slik, men vet han hva det vil si å være trygdet?
Gå på sosialpenger og ha lite å rutte med. De færreste politikere har ingen grunnforståelse i hvordan dette èr og hva det konkret innebærer. Naturligvis ligger dette på politisk nivå.
Kino blir en luksusvare og det er akkurat slik de som styrer ønske at det skal være. Det er noe forskrudd og fullestendig galt med hele tankesettet og måte å skape likhet på. Man fremprovoserer istedet voksende forskjeller og ulikheter.
Kino og kultur er viktig for mange. Nå er det bare å innse at det blir lenger mellom hver gang man kan unne seg en slik godbit. Ikke alle fattige èr rike og med det mener jeg at ikke alle har en gullkantet trygd eller pensjonsordning. Det er vanskelig å forstå om man ikke selv eier empati eller viser interesse for andre mennesker og samfunnsgrupper.
Publisert 13.02.2014, 00:30
Oppdatert 13.02.2014, 04:00