Men hva med de fattige i Norge?
Idag er det klart med en ny innsamlingsaksjon og skriveriene har vært både positive som negative slik de alltid er. Allikevel er det et par aspekter jeg føler at blir glemt og kanskje til og med ignorert. Temaet er fattigdom i Norge.
Skal forsøke å komme med noen tanker her om dette.
Norge er flinke og på mange måter et veldig så raust land. Vi hjelper til ute i verden og bryr oss om hva som skjer i fattige land der livskvaliteten er dårlig og mange mennesker har lite eller ikke noe å leve på. I 2010. Engasjerte og involverte i mange U-hjelps prosjekter og følger de forpliktelser FN gir oss. Det har satt oss på kartet og gitt mye goodwill som er viktig for et lite land som det Norge èr.
Samtidig nå så vet man at nytt statsbudsjett er vedtatt og at det blir mindre U-hjelp å regne med i 2011. Noen tanker rundt fattigdomsbekjempelsen har begynt å surre rundt i hodet. Fungerer hjelpen vi gir? Når den frem dit den er ment å brukes?
Så til et annet og langt mer vanskelig og kontroversielt tema: hva med de fattige i Norge? Hvorfor er det aldri noen nasjonale eller riksdekkende innsamlingsaksjoner til de? Hva med de eldre, gamle og de mange syke? Bostedsløse? Arbeidsløse? Psykisk syke eller de som er fullstendig fastlåste i NAVs jerngrep? Selvsagt er det hyggelig at vi er rause og gir. Men i iveren så oppstår klasseskiller og det er særs alvorlig.
De fattige i Norge kan ikke lenger ignoreres, glemmes eller trenereres vekk. Å fremstå bra ute er greit, men som nasjon er vi uærlige og del av et falskt skuespill om våre egne lider, dersom målet er å skape et helt urealistisk vrangbilde.
Å ta ansvar for sine egne, betyr ikke bare å lage fine budsjetter og fortelle dette i like fine pressemeldinger. Alle skal med er det et slagord som heter. Men det er langt fra sannheten i oktober 2010. Inkludere alle, er et ansvar hver og en stortingspolitiker har. Hvorfor blir det ikke fulgt opp? Før dette blir for politisk så vil jeg si: tenk om dere kunne gått i bresjen for en innsamlingsaksjon.
Til de fattige, de syke, de eldre, psykisk syke og ja – alle samfunnets svakeste. Jeg utfordrer regjeringen og landets veldedige organisasjoner til å ta et krafttak mot fattigdommen. Den kan ikke lenger fornektes eller skyves under teppe. Og lykke til idag, håper det kommer inn mye penger.
Publisert 24.10.2010, 14:00
Oppdatert 26.10.2010, 16:00
