Kinokynisme
april 5, 2014 av TT
Kategorisert under Hverdagsliv, Kultur
Pengene rår og tiden går. Ikke alle avtaler består. Slikt ender med glasskår. Litt rim og fakta. Oslo Kino igjen. Først fjernet de honnørkortet for eldre og argumenterte med: – Jammen, alle tjener jo så fett! Feil. Nå vil de fjerne storfilmene fra kino.
– Vi tar oss ikke råd. (Det er sannheten de blånekter å stå inne for)
Nye eiere, mye trøbbel
På kort tid har man sett hva Oslo Kino og nye eiere har blitt til. Smålighet, grådighet og i så utakt med sitt publikum. For mitt vedkommende er det uviktig om hvem de er eller hvor de er fra. Derimot er det viktig hvordan de går frem. Å forsøke å endre avtaler med storaktører som Disney er et veldig dårlig trekk. Pengene taler og når de sier sitt «språk» forsvinner ofte fornuften.
Hvordan skaffe seg ubehagelig oppmerksomhet på kortest mulig tid? Joda, skap et klasseskille blant kundene og skap irritasjon i samme kundekrets. Da har vi alle katastrofers mor, blandet sammen, stekt og servert som en gjørmete, gørrsvart vaffel jeg ikke engang ville tatt i med jerntang.
Nye eiere har sålangt betydd trøbbel for Oslo Kino.
Hvordan snu trenden?
Ut med nåværende eiere og inn med nye. Som kan. Altså som i drive kino, være seriøs, ha nødvendig kapital og skape gode avtaler med distributører. Alternativet? Vent til filmen kommer på DVD eller Blu Ray. En annen løsning er å se film på andre steder enn i Oslo. Det eneste språket mennesker som driver slikt forstår: er massivt inntektsfall. Det gir seg selv løsninger.
Så hvordan snu trenden? Se filmer på andre kinoer og gjør det klart for Oslokino at deres «nye stil» ikke er ønsket overhodet. Om det så må være ved å boikotte dem så kraftig at salgstallene går rett til bunns. Ingen snill måte. Men kinokynisme må møtes med kundebevissthet. Da kan man ikke finne seg i hva som helst.
Publisert 05.04.2014, 20:00
Oppdatert 06.04.2014, 14:45
Folk er for glad i film på kino til at jeg tror på noen massiv boikott, men forhåpentligvis så vil eierne ta til vettet og gjøre noe med trenden. Nå finnes det gode kino utenfor Oslo også, og de som har anledning til å dra til disse, gjør nettopp det for å få sett filmer som ikke vises i Oslo av ymse årsaker. Det er trist, for jeg syns personlig ikke det er verdt pengene å gå på kino lenger. Å se en film på kino nå er like dyrt som å kjøpe filmen og se den i ro og mak hjemme. Og selv om enkelte pensjonister på vestkanten har god råd, så gjelder ikke dette flertallet. Jeg kjenner ikke en eneste pensjonist som kan ta seg råd til kino.
Jeg håper og tror på sikt at de må. Noen vil nok velge andre kinoer, noen venter og noen laster ned (sistnevnte oppmuntrer beklageligvis OsloKino til selv med klønete opptreden). Å se film hjemme er faktisk billigere og jeg tror noen danske eiere glemmer at krisetidene ikke er over ennå.
Så man ikke lenger forlange gull, glitter og glamour samtidig så man ikke forstår hvorfor kinobesøket går ned og hvorfor folk heller velger andre løsninger.
Jeg kjenner heller ingen pensjonister som kan ta seg råd til slikt.