Jeg er sjefen! (1/3)
Gamlemor, sjefspus, sjefskatta, gamla eller vakrepusen. Joda Beauty lever opp til sitt navn og er den eldste av VampBeas yndige pelsdotter. Idag dristet man seg til en slags samtale med den eldste av dem alle. En samtale med sin egen spesielle vri.
Hun titter rundt seg, er lettere skeptisk og smetter med ett på fanget.
Dame med manerer
Beauty er galant og hun nærmest smyger seg avgÃ¥rde. Der Madonna knurrer og purrer eller Gizmo bare «er seg sjæl» sÃ¥ viser hun at de eldste selvsagt er eldst. Hun durer, vil ha kos og ser pÃ¥ undertegnede med sine halvsløve øyne og erklærer lystig: – ah, livet som gammel hunnpus er deilig att leve. Det tviler man ikke pÃ¥ i det hele tatt.
– JassÃ¥, er du frekk?! I bakgrunnen flirer matmoren og opplyser om at nÃ¥ er man tatt i skole. SÃ¥ sagt sÃ¥ gjort, for Beauty nirglor og man undres pÃ¥ om hun vil ha kos eller om man fÃ¥r et par sett med skarpe klør i lÃ¥ret hvert øyeblikk. Hun maler mildt og beroliger: – sÃ¥ sÃ¥, jeg er en gammel dame og har manerer.
Det gode katteliv
Men hun kaster ikke bort tiden, katten som er bedre kjent som sjefskatta, gamlemor eller vakrepusen. SÃ¥nn cirka fritt tolket. Neida, hun vil heller snakke om gamle dager, unge hannkatter, frekk datter, kos og det glade katteliv. For denne pusen er uten tvil en avslappet karakter, stort sett det meste av tiden. SÃ¥ lenge de andre kattene ikke jager hun eller slikker hun i rompen.
Og hun sier det med den største selvfølge ogsÃ¥. NÃ¥ durer hun som et helikopter der hun strekker pÃ¥ potene og klørene skyter ut idet hun sier: – nÃ¥, menneskemannen, ble du skremt? (skremt er vel ikke rette ordet, snarere kvalm stemmer mer – red. anmerk)
Beauty, sjefspusen selv som liker kos og det late katteliv. Foto: VampBea.
Beauty: Ja, de gjør jo det, disse andre pusene
TT: Men det er jo ekkelt!
Beauty: De er noen lømler, jeg skal lææære dem en dag jeg!
TT: Så så, rolig, rolig (klørene er på dette tidspunktet i låret mitt og det gjør vondt!)
Beauty: Åh, klørene mine ja. Du får ha meg unnskyldt unge mann!
Så tusler hun litt frem og tilbake, den yndige pusen som alltid spiser sist av alle kattene. Ja selv når det er snaddermat og som har lagt sin elsk på matmors kalkunfiletpålegg. Hun kan dette med å nistirre noen i senk og sier aldri nei takk til kos, selvom hun er noe skvetten.
Det gode katteliv er Ã¥ ligge pÃ¥ matbestemors fang, se pÃ¥ tv, sove eller drømme om gamledager da alt var sÃ¥ mye bedre og hun sier: – vet du, som ung sÃ¥ var alt annerledes. NÃ¥ slÃ¥r datteren min meg eller biter meg i nakken og jeg jages av to gale hannkatter! Makan altsÃ¥.
Publisert 02.02.2011, 18:00
Oppdatert 06.02.2011, 15:10
