PÃ¥ nederste gren
juni 3, 2013 av TT
Kategorisert under Dikt, Hverdagsliv
Trost. Skjære. Måker. Duer. Alle sitter de på sine grener og synger. Surt eller vakkert. Symmetrisk. Asymmetrisk. I kor eller fullstendig i utakt. Fra nederste gren kommer all ulåten.
Runddans
Livet er hva man gjør det til, heter det seg. Ofte gjør en enkle ting komplisert og omvendt. Det vakre endrer seg ikke eller krever masse komplikasjoner. Det bare èr og blir om mulig endre vakrere.
Himmelretninger
Iløpet av en dag opplever man mye. Og man tillater seg å drømme, ønske, håpe, ville og iblant gjøre noe helt annet. Livet handler om de små tingene og de litt større tingene. Mens man ser opp og tenker: hvilken breddegrad lever jeg i akkurat nå?
Gamle trakter
Minnegaten, nostalgistien eller barndommens mange kriker og kroker. Bare noen skritt unna på en fin høstdag. Å være nabo med sine fordums minner er nesten litt rart og nifst. Samtidig. Men ofte så møter gammel tid og ny tid hverandre i døren ut.
Evig kretsløp
Noe gjentar seg. Uke etter uke, mÃ¥ned etter mÃ¥ned og Ã¥r etter. Ã…rstider. Klokkeslett. Døgn. Dag og natt. De smÃ¥ og store tankene kommer og gÃ¥r. Det har rukket Ã¥ bli ny dag og ny uke. August er inne i akt tre. Straks er det «Le Grande Finale» og frosten tar over.
Linjene i hodet
Søvnløsheten henger over meg. Det er søndag morgen. Jeg ser lyset, hører stillheten, lar tankene flyte og smiler over intet. Nuet. Det som var og det som ble til. Akkurat slik historier skrives.
