17 mai sett fra siden

Idag er det dagen derpå for mange. Noen må rydde, noen er fyllesyke, andre er bare syke og noen reflekterer. Jeg er blant de sistnevnte. Nasjonaldag, frihet, demokrati, glede og takknemlighet.

La barn være barn

Barn skal sminkes. Barn skal ha dyre merkeklær. Barn skal ha mobiltelefon. Barn skal ha egne bankkort. Barn skal ha ditt og datt. Skal ha. Må ha. Skal bare. Slik lyder ordlyden i et samfunn jeg anklager for å ha mistet sin identitet og sine røtter for lenge siden.

Omtanken finnes

Alle har nok med sitt. Meg med mitt og seg med sitt. Den frasen er nesten like velkjent som kjenningsmelodien til Olsenbandenfilmene. Men koster omtanke noe? Må man betale for å gi noe av seg selv?

Ta en og bruk en

Det er enkelte trender som er så usunne at de bør forbli uimotsagte. Daglig så ser man dette i matbutikker og andre butikker. Ta 3 og betal for 2. De skriver det ikke engang korrekt. Iveren etter å selge er så stor at grammatikk, fornuft og alt annet settes tilside.

Mot all logikk

Get har skjønt det, Hafslund har også skjønt det og de fleste andre som leverer en tjeneste har skjønt det. At man som selskap må levere en tjeneste for å kunne ta betalt. Unntaket er kollektivselskapet Ruter og deres eiere Oslo Kommune. Altså politikerne.

Nytt år, ny begynnelse og ny start

Da er 2014 innskrevet i kalenderen. Alt det som har vært var, det er ikke lenger. Kruttrøyken har lagt seg, rakhetthylsene blir feiet opp, få er forhåpentligvis skadet og det er på tide å se fremover. Inn i fremtiden.

Hvorfor jeg sa nei til Oslo OL 2022

Valget er over. Det ble ny regjering som trer ikraft 14. oktober. Det ble også et ja til OL Oslo 2022 i avstemningen som ble holdt. Jeg skal si litt om hvorfor jeg sa og fortsatt sier nei. Grunnene mine nevnes i artikkelen.

Neste side »