Politikere og folkeskikk

Det nærmer seg storingsvalg med stormskritt nå. Det merkes godt på noen. Kanskje de ikke er helt klare for dette? Kanskje det kan bli litt for mye av det gode? Glansbildet slår sprekker og det er en urovekker.

Skal man finne seg i alt fra norske politikere?

HÃ¥n og sjikane

Jeg har merket meg at flere stortingspolitikere tyr til metoder som tydelig kan minne om sjikane og regelrett personhets. Det er noe som er nytt i det 21. århundret og den nye politiske hverdagen. Javisst så hadde man friske krangler på 1980 og 1990 tallet. Men de gikk aldri så langt. Man visste å respektere sine politiske motstandere til tross for uenighetene som var.

Hverken Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland eller Thorbjørn Bertnsen ville sjikanert sine motstandere, som i meningsmotstandere. Å kalle folk for mørkemenn eller ty til manupilasjon av videoer er å trekke dette så altfor langt.

Mediaprofil

Så er det mediene og hvordan man tenker å fremstå der. Twittersaken anser jeg som en liten bagatell og kan unnskylde den. Men det er mange utspill jeg derimot har store problemer med å svelge. Ett av dem er Abid Rajas håpløse babyspråkstunt. Det var av såpass natur at jeg måtte lese artikkelen flere ganger for å være sikker på at det virkelig stemte.

Man må da virkelig kunne forvente mer av en stortingskandidat? Alle kan gjøre feil og ting kan komme ut av kontroll i opphetet debatt på tv eller internett. Men i media? Jeg blir betenkt som velger og politisk interessert. Av åpenbare årsaker så gavner dette ingen.

Kommentar: Det norske folk er ikke tjent med politikere som ikke kan besinne seg og som ikke har det som kreves. Folkeskikk og evnen til å stå ut i vanskelige situasjoner er ABC. Uten dette så har du ingenting på Stortinget å gjøre.

Publisert  31.07.2009, 21:00
Oppdatert 10.12.2009, 23:19