Perspektivet

Idag blir det ikke noe rent skråblikk. Men heller en god dose med perspektiv. I tråd med det nydelige været som er ute.

Gårdagens artikkel i Dagbladet om sutring og synsing er av det enkle, men helt greie slaget. Allikevel vil jeg drøvtygge litt på det.

Sosialt å si ifra

Joda, det er helt riktig at mange mennesker syter og klager. Uansett årstid og uansett grunn omtrent. Det er like sikkert som at det er altfor lite politi i gatene, at kriminaliteten får blomstre som aldri før og at pinsen nå er over oss.

Dette er helt vanlige og dagligdagse samfunnsfenomener som man ikke blir kvitt. Syting og klaging er sosialt. Det er et uttrykk for noe, sammen med andre. At det kan være en uting og slitsomt er så en annen historie.

Livet i perspektiv

Derfor forstår jeg godt de som syter og klager. Ingenting er enklere, om man lar negativiteten slippe til. I lysets tenkende hastighet. Men det er naturligvis mye bedre å fokusere på ting man trives med. Været er som sagt nydelig ute nå.

Mye av det skal nytes fra en stol, med et glass cola i hånda og mange tanker som streifer rundt. Før jeg skal ut i Oslos gater sammen med VampBea og ta bilder. Det blir koselig, som alltid. Livet i perspektiv er til for å nytes.

Enkle gleder

Enkle gleder kan være alt et menneske trenger. Bare se på Jonas Winge-Thorby Ebbestad, hans aller høyeste ønske på konfirmasjonsdagen var kjærlighet og samhold. Foreldrene hans giftet seg og oppfylte ønsket.

Små gleder kan bety så mye. Syt derfor om du vil, gjør noe i samfunnet om du vil eller bare nyt livet. Det er dine valg uansett.