Bok 20-01-01-2010
En flott dag har blitt til kveld og natt igjen. Livet er en karusell og iblant må vi bare hoppe på. Selv er jeg glad for at en ny uke er igang. Men litt ettertanke, følelser og en tributt skal også tas med.
Skyer, vind, skuddrama eller altfor mange tanker på en gang.
Tenk deg at du gleder deg til noe og plutselig fÃ¥r beskjed om at du kan fÃ¥ det allerede imorgen. Jeg skal si at kvelden ble endret pÃ¥ 1-2-3. Men det er moro. Ã… tenke pÃ¥ at man snart fÃ¥r sitt første semiproffe kamera i hus. Herremin hatt sÃ¥ gøy det skal bli fremover. Fotolæreren bør hvile godt, for det blir høyt og lavt – bortover og sidelengs. Minst.
Forøvrig, hva synes du om spøkelsesskyer? Eller hva med en ufo-sky? Folk har mange merkelige navn på disse skyfenomenene. Skal innrømme at det hadde vært artig å festet noe slikt til kamera. Det må være en opplevelse for livet, enten man er glad amatør eller proff som lever av dette som yrke.
Vind i kastene. Det er visst meldt skikkelig ruskevær fra idag av. Skal man tro riksmediene så vil det merkes i hele landet. Skalke alle luker og krype under dyna? Hadde man heller foretrukket en ny runde med snø og sprengkulde? Jeg skal være ærlig og si at sistnevnte helt klart foretrekkes. I en tid hvor det ikke lenger er til å komme bortifra at været vil bli mer ekstremt.
Massedød i havet er heller ikke for kult å tenke på. Men det kan jo også endre seg selvsagt. Naturen har det med å forbløffe stadig vekk. Hva med denne her for eksempel? Tyngdekraft dog, men likefullt fantastisk og endel av de mange vidunderlige tingene vi har idag. Miljøvennlig dog er det ikke. Hum.
Tanker. Det er noen av de når vi skriver tirsdags morgen. Det ligger an til sykepleierstreik og jeg er spent på hvordan tiden fremover vil bli med studier, foto og tingene rundt meg. En spurte meg igår om det blir som å begynne på skolen igjen? Javisst. På en måte så gjør jeg også det. Kunnskap er makt, særlig den som går hjertensvei.
Tidligere har jeg skrevet litt om hvor viktig vår tilstedeværelse i Afghanistan er. Jeg støtter ikke voldsbruk eller krigføring som konfliktløsning. Men humanitær hjelp ja. Krig er dog risikabelt og koster svært dyrt. Igår mistet Norge enda en soldat. Tankene går til den nærmeste familien og vennene.
Hva synes du egentlig om vold i nære relasjoner? Dette blir gjentagelser, men jeg har sagt det før og kan si det igjen: vold har aldri løst og vil aldri heller løse noe som helst. Når det skjer innenfor sirkelen du beskytter og trekker rundt deg så føles det ekstra vondt. Å vite, være maktesløst og ikke kunne hjelpe fordi hjelpen nok kanskje ikke ønskes akkurat nå.
Jeg slutter aldri å forundre meg over mennesker og hvorfor de gjør hverandre vondt. Hver dag, hver uke, hver måned og hvert år. Hva slags glede har man av å egentlig tukte sine nærmeste? Om verden er gal? Nei, det er mennesket og dets grenser som har blitt tøylet feil så altfor lenge.
Skrevet for Mandag 25. januar 2010.
Publisert 26.01.2010, 03:00
Oppdatert 27.01.2010, 03:45
