Forsmaken
En uke er nå gått siden det smalt med stor S på Island og askeskyer ble virvlet rett til værs. Aldri i mine 38 år til nå har jeg hørt så mye snakk om aske, askeskyer, svovellukt og fly som den siste uken. Samtidig gir dette oss en pekepinn på noe.
Hvor sårbare vi er og avhengig av teknologi og tilgjengelighet.
Godt for miljøet
Mange vil nok reagerere på dette med bestyrtelse, men jeg tror at det flyforbudet vi har hatt de siste syv dagene har gjort godt. For miljøet. Mange reisende som er strandet både her og der i verden, med en markant mye lengre reiseveier enn normalt støtter neppe mitt syn. Ei så er jeg heller ute etter å nå frem til de. Dette er realitetene og faktumet.
Fly forurenser mer enn noe annet jeg kan tenke meg til, av fremkomstmidler. Samtidig er menneskeheten så avhengig av nettopp flyet, at det blir totalt hysteri uten. Slik en oppgitt pilot nylig sa. Hvilket er et godt poeng forøvrig.
Pekepinnen
De voldsomme utbruddene på Island er en påminnelse om hvor dominante naturkreftene er. Island er jo en vulkansk øy, enten man liker det eller ikke. Noe de mange som eksempelvis på Facebook eller Twitter som utbryter: jeg hater Island! bør se å få med seg. Noe jeg vel mistenker de hadde visst fra før av (om man sov mindre i O-fag timene på barneskolen) om man var mer interessert i det som foregår rundt seg.
Jeg kan være litt vitenskapelig eller teologisk (eller begge deler) og bare konstatere at hva vi har fått forsmak på, er en liten del av noe langt større. Noe som kan gi kaldere sommere og tog, båt og biltrafikk et helt nytt løft som reisenæring. En pekepinn på at naturen er levende og sier klart ifra.
Kommentar: K for kaboom og et smell du ikke har hørt maken om eller til før. Men la oss håpe at det drøyer. Selv håper jeg at verden har lært av den siste ukens begivenheter. Tenk selv etter hva det èr naturen egentlig forsøker å fortelle deg.
Publisert 21.04.2010, 18:00
Oppdatert 22.04.2010, 16:20
