05.03.2021

Å få være i fred

oktober 17, 2010 av  
Kategorisert under Webarkivet

Martin Bekkelund skrev nylig en veldig bra artikkel i Aftenposten som jeg har lyst å komme med noen tanker rundt. Å kunne være helt i fred og alene er en menneskerett. Ja snarere sagt et sårt trengt behov iblant. Men hvor mange av oss tenker egentlig over det?

Sannsyneligvis altfor få av oss.

Klamt

Mye av det som blir tatt opp i artikkelen er ikke nytt for meg, men befriende å se andre skrive og mene det også. Da er man nemlig ikke alene om å ha slike tanker. Tidligere har jeg uttrykt tydelig og klart frem hva jeg mener om saken. Overvåkningssamfunnet er ikke så fjernt unna eller «1984» som mange later til å tro.

EU i Europa og Arbeiderpartiet her hjemme på berget er ivrige forkjempere for å få et slikt samfunn der alle dine bevegelser lagres. I beste fall for et par år og i mer ekstremt fall for resten av din levetid. Storebroren, den klamme storebroren ingen egentlig vil ha. Men som vi kanskje får tvunget på seg, om man ikke sier ifra.

Teknologien baner i vei for et klamt samfunn som ikke frister på noen måte. Det fleipes jo bare med i filmer som Demolition Man og Enemy Of The State. Hva om det plutselig ble slik, hva da?

Argumentasjonen

Til nå har man brukt argumentasjonen om at barn kan reddes og at kriminalitet kan bekjempes. Å kalle alle for pedofile, mishandlere eller kriminelle-terrorister er for det første et grovt overtramp mot enkeltmennesket, for det andre en forenkling og for det tredje å ha null tro til sin egen befolkning. Her hjemme har Politiet og Helga Pedersen vist seg å ha slike holdninger.

Hva har du å skjule da? Et annet og First Price billig brukt argument i debatten. Må man ha noe å skjule da? Må man ha gjort noe galt for å faktisk synes det er deilig å kunne få slappe av uten at noen skal vite hva en gjør til en hver tid? Har samfunnet blitt så snevert at et menneske skal jages rundt som en filledukke 24-7?

Totalitæriteten

Jeg har lenge sett for meg at det totalitære samfunnet man har snakket om i bøker og på film kommer snikende. En ting er friheten, den brukes ofte feil uansett. Men når man ønsker seg et samfunn der man knapt kan få puste eller tenke selv slik flere Arbeiderpartipolitikere og SV`ere ønsker seg så blir jeg skremt.

Da blir det med ett klart for meg at den sosialismen man hviler seg på og stadig trekker frem at har gjort så mye bra er mye mer enn bare en ildrød tankegang. Et skalkeskjul for noe helt annet og langt mer ullent.

Skeptisk er jeg også. Til politikere som foreslår dette. Til argumentasjon som rettferdiggjør å ta fra oss vår frihet. Til å automatisk være mistenkt for noe, fordi det best passer samfunnet seg slikt. Men mest av alt til å måtte leve jaget som en jaget hund fremover. Fordi man skal kriminaliseres over en lav sko, uten grunn.

Publisert  17.10.2010, 12:00
Oppdatert 17.10.2010, 12:06

Del på Facebook Del på Twitter

Hva mener du?

Fortell meg hva du mener...
Vil du at bildet ditt skal synes i kommentaren? Skaff deg en gravatar!



Trykker du "send inn kommentar" samtykker du at du er kjent med min personvernspolitikk og vil overholde retningslinjene for bruk av nettsidene.