Jeg er tilbake!

Hei alle sammen! Da er stilletiden over og påskens fine tid er her. Været er flott, snøen er borte og jeg er mange erfaringer rikere. Noen refleksjoner, Flexus, banker som går amok og meddelsesplikt står på agaendaen. Normalt kunne vel dette vært en bok. Men nei, ikke idag.

Imorgen kanskje.

I en viss tid nÃ¥ har jeg vært borte fra nett og blant annet fra sosiale medier. Det handler litt om Ã¥ ta et avbrekk, ofre noe, men ogsÃ¥ av grunner jeg velger Ã¥ ikke skrive mer om her. Det har om ikke annet vært godt med en «pust i bakken». Og minst like nødvendig. PÃ¥ t-banen, bussen og i byen hører jeg folk snakke om Facebook og Twitter som om det skulle vært vann, mat eller luft de mener.

Men jeg er glad, fornøyd og har opplevd så mye på de 47 dagene jeg har holdt meg unna. Tenk deg, nå er våren og snart sommeren her. Ai ai ai! Jeg kommer til å fly beina av meg omtrent fremover og skal ta masse bilder, grille, lese, studere, ha det fint og oppleve det gode mitt nye liv har å gi.

Hva med web? Joda, ting blir som før de. Litt hverdagsskriblerier, bilder, filmanmeldelser og små som større ting fint om hverandre. Antar de fleste har fått med seg surret til bankene som har trukket folk to,tre,fire, frem og seksdobbelt. Skremmende. Mon tro hva slags forklaring de tenker å komme med imorgen rundt dette. EDB Ergogroup, kan dere forklare hvorfor det ikke finnes noe back-up system?

Flexus sliter også fortsatt. På bussen virket plutselig ikke Flexuskortet mitt i fire validatorer. Hos bussjåføren kan man bare glemme å validere det. Men på t-banestasjonen funket det derimot som normalt. Når jeg ville sjekke Flexuskortet under min-ruter side, så får man beskjed om at kortet er ubrukt.

Siden sist har jeg refkletert litt over dette med å være tilgjengelig til enhver tid og må nok si at jeg deler den pensjonerte WWE-stjernen Edge sitt syn. Å fortelle til enhver tid hva man driver med, har ikke noe for seg. Det skjer ikke så mye spennende i mitt liv og bare skrive noe for å skrive noe gidder jeg ikke. Har naturligvis fått med meg det som har skjedd siden sist.

Den grusomme katastrofen i Japan, Libya, uroen ellers i Midt-Østen, de mange brannene, de så målrettede angrepene mot mine trosfeller og at klimaet stadig blir varmere. Kommer muligens tilbake til det. Kjenner du meg godt nok, så vet du at alt dette ligger i mitt hjerte.

Kommentar: Men vær klar over en ting: jeg er ikke den samme lenger. Siden sist så har jeg forandret meg. Alt har forandret seg. Men la oss leve idag. Ikke igår eller imorgen. Det nytter ikke. Ta ting som de kommer.

Publisert  25.04.2011, 18:00
Oppdatert 25.04.2011, 18:40