10 år senere og like urolig

Jeg husker dagen godt. Det er en av disse dagene man bare ikke glemmer. Den er brent inn i minnet. Tirsdag 11. september 2001. Den skulle forandre livet mitt for alltid. På mange måter var det en begynnelse og slutt.

Uvirkelig var det den gangen og uvirkelig er det fortsatt idag 10 år senere.

Husker dagen godt. Javisst, gjør jeg vel det. Kunne vært igår. Dette var en tirsdag og hadde akkurat kommet hjem fra jobben. På den tiden jobbet jeg i Bravida på Fornebu og skulle sjekke nyhetene på TV2. Da kom sjokket. Jeg så bildene fra World Trade Center og så med store øyne at et fly treffer tårn èn og lurte på hva som foregikk. Var dette nyhetene eller en actionfilm med feil sendetidspunkt?

Men det var nyhetene og når fly nummer to traff det andre tårnet, så gikk det opp for meg. Mange timer og mange nyhetessendinger senere ble det klart at dette virkelig var terror. Jeg måpte, gråt, drakk te, spiste og så nyhetssendinger hele den dagen. Man frøs til is i sjokk og vantro.

Uskylden, i den grad man kan kalle dette det, var borte. For godt. Verden var og er et livsfarlig sted. Det visste jeg fra før av, nå ble verden mye farligere. Sikkerhetstiltakene ble mange, mistenksomhet, man skulte mer på andre, var forsiktigere og tok ikke unødige sjanser. Så begynte krigen mot terror. Afghanistan og senere Irak.

Men hva har forandret seg? Jo, det er nok blitt øst mot vest og agressjonen mot den vestlige verden er større enn noen gang før. Det man ikke trodde kunne skje, skjedde og for bare uker siden ble jeg påminnet det.
På en litt annen måte. Men dog. Jeg minnes de døde og tenker på deres etterlatte. Terror må aldri få vinne.

Publisert  10.09.2011, 21:00
Oppdatert 11.09.2011, 01:00