16.07.2018

Jegeren og stereotypene

februar 17, 2014 av  
Kategorisert under Dikt, Webarkivet

Han sniker seg rundt i Oslo by. Med «børsa» ladd, blikket festet og klar for jakt. Men hvem er han egentlig? Terrorist? Gal mann? Tullebukk? Bygdeoriginalen som har forvillet seg?
Ingen av delene.

Desverre for Marvel og alle andre som «lukter» sensasjon.

Motivene felles

For noen uker siden trosset han frykten og dro opp i Ghettoen. Groruddalen, stedet alle vet om og hvor ikke alle vil bo lenger. Destinasjon var Romsås og Vestli. De nyoppussede T-banestasjonene. Begge var flotte og skuddene falt. Med kamera. Motivene ble felt, frykten overvunnet og stereotypene felt. Det er jo slik en surrete hobbyfotograf opererer.

Hvor var gjengene? Ikke vet jeg. «Jegeren» og hans «børse» møtte dem ikke. Nesten, bare nesten altså: litt skuffende. Men det er godt brukte kroner og nødvendige ting som Sporveien har gjort, der oppe ved grensen til Akershus.

Farlig mann

En sommer utbrøt et lite barn «Mamma, se den stygge mannen tar bilder av meg!» Men den lille tok så feil. Den stygge mannen tok bilder av T-banestasjon. Det er en sær og smal greie. Men en hobby som fikk sitt utspring fra barneopplevelser på det glade 70-tallet. Det er jo slik stereotyper får sin næring. «Alle» som ferdes med kamera er jo journalister og ser man på et barn er man jo «stygg og farlig».

Ja, kjempefarlig. Så farlig at ingen merket noe når man foreviget et stykk Nydalen T-banestasjon et lite gjesp tilbake i tid. Det er ikke mer enn åtte år siden denne nye og meget spesielle stasjonen ble åpnet. Nå har de første slitasjetegnene allerede vist seg. Litt betenkelig og trist.

På nytt ble børsa hevet. Det sa klikk-klikk-klikk. Så dro man hjem med fangsten. Vel overført og «renset» er man fornøyd. Lang tids frustrasjon og overanalyse er over. «Jegeren» kan hvile. For øyeblikket om ikke annet. Før nye stereotyper og jaktmarker venter.

Publisert  17.02.2014, 21:00
Oppdatert 18.02.2014, 00:30

Del på Facebook Del på Twitter

Kommentarfeltet er lukket.