Rema 1000 eller Rema 10000?

Køen. Den endeløse lange køen. Lyden av varer som scannes i kassen. Sedlene, myntene, lyden av pin-koder og tastetrykk, barnegrÃ¥t og «kvitteringen?» spørsmÃ¥l som henger i luften. Fredag ettermiddag.

Kinokynisme

Pengene rÃ¥r og tiden gÃ¥r. Ikke alle avtaler bestÃ¥r. Slikt ender med glasskÃ¥r. Litt rim og fakta. Oslo Kino igjen. Først fjernet de honnørkortet for eldre og argumenterte med: – Jammen, alle tjener jo sÃ¥ fett! Feil. NÃ¥ vil de fjerne storfilmene fra kino.

Matkynismen

Prisene går opp, prisene går ned. Opp idag og ned imorgen. Det kunne gjerne ha vært livet på Oslo Børs eller i New York jeg snakket om. Men nei: ikke denne gangen. Prøv heller på Rema 1000. Kjøttboller, melkeprodukter og andre ting.

La barn være barn

Barn skal sminkes. Barn skal ha dyre merkeklær. Barn skal ha mobiltelefon. Barn skal ha egne bankkort. Barn skal ha ditt og datt. Skal ha. Må ha. Skal bare. Slik lyder ordlyden i et samfunn jeg anklager for å ha mistet sin identitet og sine røtter for lenge siden.

Stilletid

Vi venter. Ihvertfall noen. Millionervis av mennesker i verden. På påsken. I mellomtiden er det saktere tempo på alt. Her som der. Snøen drar sin vei. Våren banker på og vil inn. Det er stilletid. Mye foregår og bak kulissene.

Fugleterapi

For en liten stund siden sÃ¥ skrev jeg om hverdagsterapi eller «bÃ¥lterapi». Denne gangen handler det om fugler, Østensjøvannet, mye brød til fuglene og noe bilder. AltsÃ¥, med andre ord: Fugleterapi.

Omtanken finnes

Alle har nok med sitt. Meg med mitt og seg med sitt. Den frasen er nesten like velkjent som kjenningsmelodien til Olsenbandenfilmene. Men koster omtanke noe? Må man betale for å gi noe av seg selv?

« Forrige side — Neste side »