Grumsete av Aftenposten
desember 16, 2008 av TT
Kategorisert under Webarkivet
I en kronikk kritiserer Aftenposten motstandskjemperne under 2. verdenskrig. Slikt blir det naturligvis bråk av.
Er det for å vekke ny debatt eller blåses det støv av gammel grumsete tankgang?
Uklok fremstilling
Det er godt mulig at Erling Fossens kronikk hadde som mÃ¥l Ã¥ provosere og selge mer aviser. Men det er mÃ¥ten det blir gjort pÃ¥. Den er uklok og blir naturligvis oppfattet som krenkende av gamle motstandsfolk. Og krigsveteranen Gunnar «Kjakan» Sønsterby svarer pÃ¥ tiltale.
Noe annet er heller ikke å forvente. Når målet var å provosere og røre rundt i gamle, vonde sår.
Kommentar: Jeg synes det er svært synd at en såpass annerkjent avis, ikke kan bedre enn å gjøre narr av krigsveteraner. Men temaet Max Manus gjør noe med folk og medier. Viser gamle svakhetstegn seg på nytt?
På tide at sannheten kommer frem,takk for at du står frem. Synd at det norske folk bare tror på etablerte sannheter som ikke nødvendigvis er det. De var helter ja, men de var få og generelt sett så er den norske krigshistorien en skam.
Hilsen eb som kjenner den virkelige sannhet.
Historikere støtter Sønsteby. Mye av krigshistorien er en skam ja.
Og spørsmålet er hvorvidt man har lært av dette eller ei.
Rart man får dritt så fort man stiller spørsmål ved den godtatte virkeligheten (norsk krigshistorie). Jeg levde ikke den gang, så jeg har bare blitt innpodet med de vanlige heltene , er alt som står om dem sant, ja da var dem tøffe. Men de fleste historiene er selvbiografier og bøker skrevet etter interju med disse heltene.
Men desverre er ikke norge noen plass for talefrihet lenger, uansett hva det gjelder. Gutta pÃ¥ skauen, ja det var akkurat det de var, men nÃ¥de den som ikke er enige med dem. De blir skutt.eller som det sto over alt under krigen – skutt blir den som, du skal ha ryggrad for Ã¥ tørre Ã¥ mene noe om speiderne vÃ¥re under krigen.
Det dukka i alle fall opp grusomt mange nÃ¥r kongen kom.hadde det vært sÃ¥ mange pÃ¥ skauen ,hadde tyskerne springi som bare f… Det mÃ¥ ha vært minst en legion. Men motet deres kom godt fram da hevnen skulle settes i kraft, det var mange gode frisører.. Hvor var tøffingene nÃ¥r unge kvinner ble mishandlet? Ja da var gutta pÃ¥ skauen fraværende. Det mÃ¥ være lov Ã¥ stille spørsmÃ¥l. Vi er jo sÃ¥ glade i talefrihet.
mvh. en som tviler litt.
Ser hva du mener. Fossen gjør bare dette på en feil måte. Jeg tror ikke man skal gå dit hen og kalle gutta på skauen for guder eller konger.
Men synes likeledes det blir feil å kalle dem feiginger eller rakke ned på dem også. Hva om ingen hadde kjempet? Da er det en viss sjanse for at mitt svar til deg ville vært på tysk istedenfor norsk. Ikke sant?
Er helt enig med deg i det du skriver. Er også veldig glad vi skriver norsk og ikke tysk. Det jeg reagerer sterkest på, er at gutta på skauen ser ut til å ha enerett på sannheten om norsk innsats under 2.verdenskrig. Det er tross alt vinnerne som skriver historien.
Det som gjør meg mest frustrert er at det ikke er lov å mene noe annet uten at man er upatriotisk og nærmest gal. For det må være lov å stille spørsmål ved noe av det som skjedde den gangen, jeg setter faktisk pris på talefriheten vår.
Tilslutt: jeg har stor respekt for dem som gjorde noe for Norge under krigen. Men ingen respekt for dem som bare dukket opp for å hevne seg og klippe håret av unge kvinner og andre svake personer.
For likssom å vise resten av Norge hvor rettskaffene de var. Nei takk. mvh. m grubben.
Morten, jeg ser hva du mener. Og det er klart at i en krigssituasjon så kommer gode, dårlige og ekstreme sider frem.
Jeg kunne godt tenkt meg Ã¥ sett det man kaller «taperne» sitt syn pÃ¥ krigshistorien ogsÃ¥. Det jeg tror mange hisser seg opp over (meg inkludert) er ordbruken til Fossen.
Hei Tommy les litt om normenn på østfronten, som absolutt ikke har fått lov til å komme med sin historie. Det var unge gutter som ennå ikke hadde tatt noen spesifikt standpunkt i livet.
Noen hadde kjempet mot kommunismen i finland og fortsatte etterpå med tyskt fortegn. Noen kom ikke hjem til norge før de havnet på østfronten engang. Det finnes mange historier om menneskeskjebner, både blant soldater og blant kvinner som ble glade i en tysk soldat og kansje fikk et barn.
Hatet stoppet ikke engang hos foreldrene eller moren, men barnet skulle hates også. Jeg er litt usikker på hvem som er den største taperen etter en krig, men når det går ut over helt uskyldige barn, ja da blir jeg kvalm.
Selv har jeg ikke opplevd krigens redsler på livet, så jeg vet ikke hva som skjer med menneskenaturen i en slik situasjon. Hatet tar vel all plass. Men tapernes syn må man lete etter, det vil aldri være politisk riktig. Og godt gjemt for deg og meg. Mvh. m.grubben.