Tradisjoner og giverglede

Det nærmer seg med stormskritt. Julen har snart igjen nådd sitt høydepunkt.

I mellomtiden har folk gitt faen i finanskrise og handlet
på salg som aldri før.

Jul som tradisjon

Julen har siden jeg var liten pjokk vært forbundet med noe spesielt. Det er den tiden i året hvor folk gir mest, handler mest, stresser mest, krangler mest og viser seg mest.
På mange måter det å gi, få, og dyrke eldgamle tradisjoner.

Tradisjoner er noe spesielt og det som bygger seg opp over måneder er faktisk over iløpet av en kveld. Har du noen gang tenkt på det? Alt dette styret for den lille stunden. Og det gjentar seg år etter år.

Gleden å gi

Men det faller på noe så enkelt og fundemenalt som selve givergleden. En skikk i seg selv som omtrent eksisterer fra år 0. Null ja. Helt fra scratch faktisk. Men denne gleden er jo bundet som oftest.

Til høytider, bursdager, spesielle øyeblikk eller jubileum.

Hva hadde skjedd om man feks gikk mann av huse på en vanlig dag og kjøpte masse gaver, mat og disket opp. Noen ville sikkert blitt glade. Men allmenheten ville sett rart på deg. Fordi det ikke er vanlig eller knyttet mot en tradisjon.

Evig fenomen

Julen og det å glede andre kan altså konkludere med at er mer eller mindre et evig fenomen. Det sies at det er krisetider nå, men julehandelen går så det griner. Snart skal jeg selv ut og handle mat og gaver.

Deretter venter husvask og en velfortjent hvil. Så er man der igjen, på selve julekvelden. Passe mett, børsten, glad og vel vitende om at nok en lite rush er over. For denne gang. Men jeg liker det, tross alt.