31.10.2020

Takt, tone og døden nær

september 14, 2013 av  
Kategorisert under Hverdagsliv, Meninger

Opp i høyden, foto om ettermiddag og kvelden. Takt, tone, alder, døden nær og synspunkter om enkelte ting. Dette er vel et slags notat fra hverdagslivet. Ikke noe brev eller dagbok.
Men bare skriblerier. Kanskje jeg burde kalle dette en gretten gubbes bekjennelser?

Eller? Heng med og les så øynene blir våte og vide.

Speil speil på veggen der. Hvem er best? Hvem er vakrest? Hvem er eldst og penest her? Har utseende så mye å si? Er alder garantist for noe som helst? Uten hjerte og sjel i riktig tilstand og uten ydmykhet så er ditt ytre bare et dødt skall. Alder er ingenting uten ydmykhet og forsiktighet. Jeg vokste opp med at man skal respektere eldre og behandle de bra.

Livets vakre ting er mye mer enn sminke, klær og rette former eller kurver.

Min bestemor brukte aldri sin alder som unnskyldning eller middel for å oppnå noe. Men har selv opplevd andre som bruker alderen sin som et slags visakort eller VIP-kort om du vil. I tide og utide. Det er misbruk. Akkurat som ordet rasisme er eller ordet urettferdig som alle barn lærer seg.

Nestekjærlighet og respekt må komme fra hjertet og være grunnfestet i sjelen. Din alder blir bare to tall om dette ikke er forstått eller rotfestet i ens daglige livsførsel. Takt og tone er mye viktigere enn «forkjørsrett».

Et par ting jeg har tenkt å fortsette med er hvordan dette i praksis på for eksempel sosiale medier som Facebook eller Twitter. Altfor ofte ser jeg gode tråder blir regelrett sabotert og ødelagt av utenomsnakk og veldig ofte så brukes alder som et slags «klippekort» her. Trolling og upassende oppførsel har ingenting med når et menneske er født å gjøre. Takt og tone gjelder på nett også.

Et klokt menneske har så rett når hun sier at diskusjon er ufruktbart og drepen på et godt sjelsliv. Man skal bare selv skinne, men glemmer at alt dette bare er overfladisk fjas. Det blir som med alle valgløftene som flommet. Ingen av dem vil bli holdt.

Sekken ble pakket med fotoutstyr, mat, drikke, mot, godt humør og lysten til å overvinne høydeskrekken. T-bane og trikketur til destinasjon. Ekebergrestauranten. Flott utsikt over byen sammen med VampBea for ettermiddags og kveldsfoto. Det duftet godt fra restauranten, noen holdt på med et skoleprosjekt, det var høyt, mye mennesker som kom og gikk. Men moro var det og bilder ble det. I meget variert kvalitet.

Turen tilbake derimot ga meg en tankevekker. Noen enten godt berusede eller påvirkede jenter som trengte å forklare hele verden at de var til. Litt opptatt av egne ting og glad skrikingen var over, så ble jeg nærmest vitne til at en av disse jentene var millimeteren fra den sikre død. Å gå over veien i beruset tilstand når en trikk kommer er ikke noe jeg vil anbefale.

Jeg håper hun lærte av dette. Hvor stor er vel ikke Din vilje. Dagen ble avsluttet med tanker, drømmer om rommet og en deilig troikamoussè. Akk, dette gåtefulle livet. Med rett og stemt tone, en-takter og begge ben på rett plass er ikke alt så galt tross alt.

Publisert  14.09.2013, 22:00
Oppdatert 21.09.2013, 17:00

Del på Facebook Del på Twitter

Hva mener du?

Fortell meg hva du mener...
Vil du at bildet ditt skal synes i kommentaren? Skaff deg en gravatar!



Trykker du "send inn kommentar" samtykker du at du er kjent med min personvernspolitikk og vil overholde retningslinjene for bruk av nettsidene.