Jeg spiser for å leve

En gang bekjente jeg mine matgleder. Endel ting har nok forandret seg siden da. Hvordan? Jeg er fortsatt glad i kaker og i god mat. Men: med måte. Og den biten er viktig. Idag spiser alle altfor mye mat og glemmer å tenke over hva mat egentlig er.

Kan, kan ikke, vil, vil ikke

Det er mye som er mulig, mye som ikke er mulig og en hel masse ting man drømmer om. På en dag der man heller kan ta det med ro og la de sinte skyene ute passere, så kan en med fordel skrible ned om dette. Men først en kunngjøring: Det blir ikke flere «bøker».

Familiens rolle

Familie. Smak litt på ordet. Det er spesielt, forpliktende, bindende og bærende. Ihvertfall så lenge man lever. I gode som dårlige tider. Men jeg har gjort meg noen tanker som man skriver ned her. De kan være til undring, til sinne, til tanke eller til ren frustrasjon.

Syke jeg

Rommet er fylt av røyk. Sigarettrøyk og støy. Klirr. Lyden av glass som dunker mot hverandre. Enda mer støy. De har plutselig mistet hørselen og må skrike for å bli hørt og sett. Markedet lever.

En matglad sine tilståelser

Mat er godt. Hva kan jeg si? Ihvertfall stort sett. Dette er bekjennelser fra en matglad mann. Men ikke et matvrak. Det har jeg vært før, men ikke nå. Ble du forvirret nå? Les isåfall videre. Kanskje du finner ut nytt om meg.

Bok 11-07-09-2012

Tid er noe jeg aldri kommer til å bli ferdiggrublet på. Små webjusteringer, strømtyver, norsk film, gamledager, studier og trygge arenaer. Men langt bedre enn den utvannede kaffen man drakk på Radisson Plaza.

Fortid

Hva er det vi alle har? Har hatt og alltid vil komme til å ha? Jo, en fortid. Tenkte jeg skulle dele noen små tanker med dere rundt dette. Ikke alltid man tenker over nettopp dette, men det er faktisk verd en tanke eller to.

« Forrige side — Neste side »